For mange av oss som har deltatt i Tanum menighet de siste par tiåra, har Unni vært en viktig del av “inventaret”. Prester har kommet og gått, kateketer har kommet og gått, og organister har kommet og gått. Men Unni har vært der.
Hun er av en type mennesker som gjør det hun skal (og vel så det), og som man kan stole 100 prosent på.
Men nå er det likevel slutt, i alle fall i løpet av høsten.
I forbindelse med gudstjenesten 22. oktober arrangerer Tanum menighetsråd kirkekaffe på Tunheim for å markere avslutninga på tjenesten hennes hos oss.
Ingen som hører Unni Lindhjem, kan være i tvil om at hun er vestlending. Hun vokste opp på Bømlo i Sunnhordland som den yngste av fem søsken. Foreldrene dreiv gård, og den var stor nok til å leve av, i alle fall etter datidas krav. Familien søkte både til kirke og bedehus, og Unni var en del av ungdomsmiljøet der. Ungene lærte å arbeide fra de var små, og det har prega henne.
Hun er ikke typen som sitter med hendene i fanget.
Etter hvert gikk hun på gymnaset på Stord, men sikta seg likevel inn mot en praktisk levevei.
Gjennestad hadde et godt ry som landbruksskole, og Unni tok to-årig gartnerutdanning der. Det samme gjorde Øystein, som hun etter hvert gifta seg med og danna familie sammen med. Ei datter og to sønner blei det.
De slo seg etter noen år ned i Kvelde. Vestlendingen sier med ettertrykk at hun trivs veldig godt både i Vestfold og med vestfoldingene.
Unni begynte som sesongarbeider på kirkegårdene i Berg og Tanum i 1995 og blei ansatt i ei kombinert stilling som kirketjener og kirkegårdsarbeider i Tanum i 2001.
Hva gjør en kirketjener og kirkegårdsarbeider?
Hun forbereder gudstjenester, finner fram salmebøker og nattverdutstyr og setter opp salmenummer. Sammen med kirkevertene gjør hun sitt beste for at vi som kommer, skal kjenne oss velkomne. Og hun skal ha oversikt over antallet frammøtte og over hvor mange som er til nattverd.
Ved begravelser samarbeider hun nært med begravelsesbyrået. Kista settes på katafalken, det svarte understellet som den står på., og det legger ut blomster og kranser. Hun forteller at det en gang var noen fra et byrå som ikke kjente de lokale forholda, men plasserte blomster både på prekestolen og på alteret. Det blei brakt i orden så fort som mulig.
Før vielser må stolene til brudefolka plasseres, og ikke minst må gjester som ikke er kjent i kirken, hjelpes på plass.
Noe av det aller viktigste ved alle de ulike arrangementene i kirken er å styre lyden oppe fra galleriet. Det hjelper ikke om presten holder verdens best preken, hvis den ikke når fram til menigheten. Teleslyngeanlegget som blei montert for ei stund tilbake, virker bra etter det Unni har hørt fra folk.
Unni bruker mye tid på den velstelte kirkegården rundt Tanum kirke med grasklipping, stell av graver, graving av graver, snørydding, strøing og annet viktig arbeid. Og der treffer hun mange mennesker som steller gravene til ektefeller og andre som sto dem nær. Det blir mange samtaler om livet, om sjukehistorier og om dødsleier.
Hun forteller at hun er ganske frimodig med tanke på å spørre om hva folk har opplevd. Mange syns det er godt å få fortelle.
Det hjelper dem å bearbeide erfaringer og opplevelser og å gradvis komme til rette med det som har skjedd. En kirkegårdsarbeider kan ha ei viktig diakonal rolle.
Unni og Øystein holder ikke bare til i Kvelde. Ei hytte i Eggedal er viktig for dem. Der har de blant annet blitt krabbekjent på moltemyrene. Og står ikke i fare for å bli ramma av skjørbuk.
Unni er et trivelig menneske som trives med arbeidet sitt. Men når jeg spør henne om hva som er særlig krevende, trekker hun fram jula.
Den er stridere for kirketjeneren enn for oss andre. Sist jul var det som vanlig tre gudstjenester på julaften. Deretter skulle det støvsuges og ryddes så alt var klart til første juledagsgudstjeneste. Samtidig måtte det måkes og strøs flere ganger.
Som mange har lagt merke til, deltar Øystein også mye i det praktiske arbeidet. Det er ikke få timer han tilbrakt med støvsugeren i Tanum kirke. Så når Unni går av, mister vi mer enn én person i full stilling.
Takk for innsatsen, begge to!
Egil L. Thorvaldsen
Unni Lindhjem ved salmetavla i Tanum kirke.