Praktisk informasjon ved dødsfall

I tilknytning til en gravferd er kirkelig fellesråd ansvarlig for å tilrettelegge seremonilokale, ordne med gravsted og skaffe kirketjener og organist.

Planlegging:

Vanligvis tar pårørende først kontakt med et begravelsesbyrå, som igjen hjelper pårørende videre med de praktiske gjøremål i forbindelse med begravelsen. Familien kan også arrangere begravelsen selv, de må da ta kontakt med kirkevergen for å melde fra om dødsfallet og avtale tidspunkt/sted for seremoni.
Presten tar kontakt for å avtale tidspunkt for samtale.

Ansvarlig for gravderfen:

Gravferdsloven sier at det kun er én person som kan være ansvarlig for gravferden.

Denne personen tar en rekke avgjørelser i forbindelse med gravferden:

  • Om avdøde skal kremeres eller om det skal være jordbegravelse
  • I hvilken kommune, gravplass og grav som avdøde skal gravlegges
  • Hvilken seremoni og seremonisted som skal benyttes ved gravferden
  • Tidspunkt for seremonien
  • Den som er ansvarlig for gravferden vil normalt også kunne være ansvarlig for graven etter gravlegging. Dette ansvaret kan ivaretas av andre dersom det er ønske om det.

Den som er ansvarlig for gravferden vil ofte legge vekt på avdødes ønsker, men det er ingen lovmessig plikt til dette.

Dersom det ikke foreligger erklæring fra avdøde, har etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Etterlatte kan gi avkall på retten til å sørge for gravferden. Retten går da videre til den neste i rekken. Ved uenighet om hvem som har rett til å sørge for gravferden, kan saken avgjøres av kommunen der avdøde bodde. Dette kan skje der f.eks. flere søsken som var barn av avdøde ikke er enige om hvem som skal ha ansvaret. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.
Den som har fylt 18 år, kan i en skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Alle over 18 år kan utpekes til å sørge for gravferden, men man kan gi avkall på sin rett.

Samboendes rett til å sørge for gravferden kan likestilles med ektefeller hvis man på tidspunktet for dødsfallet var i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerforhold. Kulturdepartementet har pekt på følgende momenter som skal vektlegges i vurderingen av om samboende skal likestilles med ektefeller; Om de har felles barn, er registrert på samme adresse i folkeregisteret, varigheten av samboerforholdet, hvorvidt det har vært brudd i samlivet og om de samboende har opprettet testament som tilgodeser den andre.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal den besørges av kommunen. Kommunen får da alt ansvaret som ellers ligger til den av etterlatte som er ansvarlig for gravferden.

Fri grav og feste av grav (gravleie)

Alle som gravlegges i sin hjemkommune har rett til å få en såkalt fri (gratis) grav.

Denne gjelder i 20 år etter gravlegging. Etter 20 år kan den lokale gravferdsmyndigheten ta leie for gravsted dersom den ansvarlige for graven (kalles ofte fester av graven) ønsker å beholde det. Denne leien kalles festeavgift. Det inngås festeavtale for f.eks. 5 eller 10 år av gangen.

Mange kommuner tillater gravlegging av personer som ikke er bosatt i kommunen. Det kreves da som regel dekning for kostnadene ved gravferden, og det er anledning til å ta festeavgift fra første år etter gravlegging.

Overføring av festeavtale fra en person til en annen kan kun foregå etter samtykke fra gravplassmyndigheten. Hvis fester dør, skal dødsboet gi skriftlig melding om hvem festet ønskes overført til. Ved uenighet treffer kommunen avgjørelse. Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven.

Det kan ofte være mulig å feste en grav ved siden av en grav som tas i bruk for gravlegging. På denne måten kan en sette av en grav som senere kan tas i bruk av ektefelle eller andre med tilknytning til den gravlagte.

Gravminne

Gravminne er markering av et gravsted. Det er vanlig avdødes navn med fødsels- og dødsdato er skrevet på gravminnet.

Den som er ansvarlig for graven avgjør om det skal settes opp gravminne, og hva slags gravminne som settes opp. Gravferdsloven med forskrifter stiller krav til gravminner når det størrelse og utforming. I tillegg stilles det krav til fundament skal godkjennes av gravplassmyndigheten.

Den som er ansvarlig for graven plikter å holde graven i hevd. Dette innebærer at  gravminnet ikke forfaller, er til sjenanse eller er til fare for dem som ferdes på gravplassen. Gravminnet kan påføres flere navn, og det kan også gjenbrukes på andre graver hvis graven det står på blir slettet. Opprinnelig tekst blir da fjernet. 

Sletting av grav

Dersom det ikke inngås festeavtale eller festeavtalen ikke fornyes, er det anledning til å slette graven etter utløpet av fredningstiden/festetiden.

Gravferdsmyndigheten kan da gjenbruke graven for gravlegging av andre. Den som er ansvarlig for graven, eier selv gravminnet, og skal selv fjerne gravminnet hvis de ikke lenger ønsker å feste graven.

Gravferdsmyndigheten skal sørge for at den som er ansvarlig for graven (fester) gis skriftlig melding i god tid før frednings-/festetid er utløpt.

Dersom det ikke lykkes å få tak i rette vedkommende, vil det ofte blir plassert en varselpinne eller varselskort på graven.

For å unngå misforståelser når det gjelder festeavtaler for en grav, er det viktig at gravplassmyndigheten i kommunen får melding om adresse- og navnendringer for den som er ansvarlig for graven (fester).

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"