Ukjent kunstner: Johannes v/ Kristi bryst
1/4 - LØRDAG FØR PALMESØNDAG
– MATT 26,10-13
ORD: Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. (v12-13)
POESI:
Denne timen gjev eg i di hand, kom og ver oss nær!
Gjer imellom oss eit rom der din kjærleik er.
Dette livet gjev eg i di hand, alt som er gått sund.
Gjer meg heil og sei mitt namn med din egen munn.
Dette hjartet gjev eg i di hand, med så mange sår.
Stryk i nåde alle feila ut frå så mange år.
Dette vesle barnet inni meg, ta det i din famn.
Redd for døden er eg din, du som veit mitt namn.
Mine evner, Herre, mine år vil eg gje til deg.
Lat meg vera din – men og: Lat meg vera meg.
Bell / Maule – til norsk v H J Sagrusten
TANKE: NÅR LIVET BLIR BØNN
Bønn er ikke noe vi gjør. … Bønn er noe Gud gjør. «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere?» utbryter Paulus. Den hellige ånd er den som egentlig ber i enhver kristen. I vårt indre finnes det en skjult bønn som vi ikke engang er bevisst selv. … Øyeblikket av nåde er når vi fornemmer at Åndens bønn stiger opp av hjertet med «sukk uten ord». Vi blir forent med Jesus i hans bønn til Faderen. Vi glemmer oss selv og våre behov. … Når hjertet ber av seg selv, alltid og overalt, kan ingenting hindres av bønnen, og ingenting hindrer bønnen.
Utdrag fra «Faste med Peter Halldorf», se www.bibel.no
ESTETIKK: Joey Valasco, filippinsk kunstner, 1967 – 2010
MUSIKK: Duke Ellington: «Almighty God”, fra “Sacred concert”
2/4- PALMESØNDAG – JOH 12,12-24
ORD: Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
(v 20-24)
POESI:
Å tro er å løfte sitt blikk til de evige stjerner
og håpe mot tvil og vite mot visdom
at skjult i de svimlende dybder, våker det en som vokter og verner.
Å tro er å føle en avgrunn under sitt liv og sitt virke –
en avgrunn av mørke, en avgrunn av lys,
et dyp av jubel, et dyp av gys –
og vandre i hverdagens gater som i en høytidelig kirke.
Johannes Jørgensen
TANKE: HÅP I PRAKSIS
Håpet er i en helt annen kategori enn såkalt «positiv tenkning». Det er et helt annet språk. … Optimistens tro på̊ at «det ordner seg nok til slutt», viser seg som oftest å være ubegrunnet. Det er nettopp når det ikke ordner seg, at det kristne håpet viser sitt egentlige innhold. I malstrømmen av forfølgelser er det håpet som gjør at kirkens martyrer bevarer sin menneskelighet. Ikke et håp om at lidelsene simpelthen skal ta slutt, men at de er vevet inn i et større bilde. … Det motsatte av håp er ikke pessimisme – det er fortvilelse. … Håpet er en dyd. En gjenstridig åndelig praksis som foregriper det vi håper på og jager vekk følelsen av resignasjon.
Utdrag fra «Faste med Peter
Halldorf», se www.bibel.no
ESTETIKK: Koptisk ikon (fra Egypt)
MUSIKK: G. Fauré:
«Cantique de Jean Racine»
3/4- MANDAG I DEN STILLE UKE
MARK 11,1-11
ORD: Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!» (v 7-10)
POESI:
Jeg flykter ikke fra verden.
Den jord som engang falt
er båret av de hender
som skal fornye alt.
Jeg vet at Jesus lever!
Jeg tror at Herren Krist,
når alle håp er ute,
skal stige frem til sist.
Jeg tror på jordens forvandling,
En tid, et sted, en gang,
skal alle ting bli nye
og alt bli fylt av sang!
Ja, jorden skal fornyes,
og gode ting skal skje!
Bak døden venter Jesus.
Den som vil tro, skal se!
Eivind Skeie, s13 nr 899, 2-3
TANKE: UNDER FIKENTREET....
Hensikten med ethvert bibelstudium er å trenge innenfor bokstavens skall. Det vi finner, kan overrumple oss, snu opp ned på forestillingene våre, som hos Natanael. … Vi praktiserer ikke åndelig lesing for å ha lest, ikke engang for å forstå. Lesingens frukt er lengsel etter Gud. Den som bevarer et åpent sinn, kan med tiden vente en gjenkjennelse: Overalt i Skriftene vandrer Kristus oss i møte. Om vi bare blir sittende tilstrekkelig lenge under fikentreet, åpner himmelens port seg. Og som Jakob får vi erfare: «Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!»
Utdrag fra «Faste med Peter Halldorf», se www.bibel.no
ESTETIKK: Giotto (ca.1304) – Palmesøndag, detalj
MUSIKK: Mozart: Requiem In D Minor, Lacrimosa dies illa
4/4 - TIRSDAG I DEN STILLE UKE – JOH 2,13-22
ORD: På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres, og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» Disiplene hans husket at det står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg. (v 14-17)
POESI:
Stå stilla i smärtan rotad i det som är ljus i dig
Låt svärdet gå genom dig / Kanske det inte alls är ett svärd
Kanske det är en stämgaffel / Du blir en ton
Du blir den musik du alltid / längtat efter att få höra
Du visste inte att du var en sång.
Ylva Eggehorn
TANKE:
USIKKERHETENS TEOLOGI …
… innebærer at vi slutter fred med usikkerheten og aksepterer det faktum at vi alle er mer sårbare enn vi liker å innrømme. … Under vandringen gjennom vår dypeste svakhet blir vi tatt i Åndens skole. Der føres vi inn i en annen slags kunnskap. «Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.» Hva er det David synger om, som er så ufattelig? Svaret finner vi i verset før: «Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.» Eller med profeten Jesajas ord: «Fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.» Han synger om Guds fullstendige kunnskap om hvert enkelt menneske.
Utdrag fra «Faste med Peter Halldorf», se www.bibel.no
ESTETIKK: M. Chagall: “Kristus i gult”, 1941
MUSIKK: J. Taverner: “Prayer of the heart,” 2004, med islandske Bjørk. 24 repetisjoner av “Jesusbønnen” på gresk, koptisk og engelsk. Betagende …
5/4 - ONSDAG I DEN STILLE UKE – LUK 24,28-35
ORD: De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. (v 28-31)
POESI
Det er langt mellom venner
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
Kolbein Falkeid, Opp- og utbrudd, 1978
TANKE: SOLIDARITET MED ALT DET SKAPTE
… Jesus oppfordrer sine venner til å finne seg et stille sted: «Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte.» Et hvilested og et gjemmested der man ikke bare hører seg selv tenke – men hører en annen tenke. … «Bare hos Gud er jeg stille», synger salmisten i avklart kontemplasjon. Å ha Gud som vårt eneste hjem kan se ut til å føre oss bort fra verden, men i virkeligheten skjer det stikk motsatte. … For å kunne leve for Gud må vi først leve med Gud. Hvis vi vil redde jorden, må vi begynne med å redde sjelen. … Den som søker Gud i ensomheten, blir solidarisk med alt det skapte.
Utdrag fra «Faste med Peter Halldorf», se www.bibel.no
ESTETIKK: Andrea el Castagno, freske, 1444-50, detalj
MUSIKK: J.s.Bach: «O haupt voll blut und Wunden”, Matteuspasjonen
6/4 - SKJÆRTORSDAG – MATT 26,17-30
ORD: Medan dei heldt måltid, tok Jesus eit brød, takka og braut det, gav det til læresveinane og sa: «Ta imot og et! Dette er min kropp.» Og han tok eit beger, takka, gav dei og sa: «Drikk alle av det! Dette er mitt blod, paktblodet, som blir utrent for mange så syndene blir tilgjevne. Eg seier dykk: Heretter skal eg ikkje drikka av denne frukta av vintreet før den dagen eg drikk henne ny saman med dykk i riket til Far min.» (v26-29)
POESI:
Hellige mysterium! Omsorg uten grenser.
Jesus Kristus døde, ble vår bror på Golgata.
Her ved nattverdbordet møter han oss fortsatt.
Umulig å forstå, men han er nær oss nå.
FF Feliciano, overs H.O.Møk, S13 nr. 620
TANKE: «Den som feirer gudstjeneste sitter allerede til bords med Kristus sammen med alle andre fortapte sønner og døtre. Og hvis han spør, om evangeliet nå også gjelder ham – om han også hører til her, så er han ikke henvist til å søke inn i seg selv etter tegn på det i form av følelser, religiøs opplevelse eller andre psykiske tilstander, men han er henvist til det bord som er dekket ved gudstjenesten. (...) Derfor har den som spør om hun hører med, intet annet å gjøre enn å reise seg og gå på sine ben opp til nattverdbordet. Der er tegnet, hvor hun kan merke at ordene gjelder henne; hun kan jo merke at hun spiser og drikker.» Rudolf Arendt
ESTETIKK: Det siste måltid, Joey Valasco, filipinsk kunstner, 1967 - 2010
MUSIKK: C. Bryars: “Jesus' Blood Never Failed Me Yet,” 1971. Fasinerende, vevd rundt et opptak av «a tramp’s» sang på gata. Se Wikipedia for historien.
7/4 - LANGFREDAG – MATT 26,30-27,50
ORD: De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. … Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (v 39-41, 44-46)
POESI:
Den ensomste av alle trær er korsets tre
Det blomstrer først i himmelen
(Stein Mehren)
TANKE:
Om han ikke var menneske, hvem var det da som hang på korset?
Om han ikke var Gud, hvem rystet da jorden i dens grunnvoller?
Om han ikke var menneske, hvem var det som ropte:
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Om han ikke var Gud, hvem er da som har sagt:
”Far, forlat dem,
for de vet ikke hva de gjør?”
Om han ikke var menneske,
hvem var det da som hang sammen med tyver på et kors?
Om han ikke var Gud, hvorfor sa han da:
”I dag skal du være med meg til paradiset?”
Efraim Syreren, 300-tallet
ESTETIKK: Gammelt keltisk kors på øya Iona på vestkysten av Skottland
& Kunst fra India, Sister Claire
MUSIKK: A. Pärt: «Spiegel im Spiegel» for Cello and Piano
8/4 - PÅSKEAFTEN – ROM 6,3-11
ORD: Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. (…) Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham.
(v 3,4,9)
POESI:
Herre, du våker i verdens natt, Herre, du bor i mørket,
Herre, du viser oss Kristi dag! Selv under livets tyngste slag
er vi hos deg, du vår Gud!
Svein Ellingsen - S13738,3
TANKE:
Og når alt er tomt og mørkt, sier du: «Bli i meg»
Da er jeg altså allerede hos deg.
Jeg vil forbli hos deg og stadig mer velge deg¨
og det du står for og er.
Og Jesus; bli du også i meg –
i mitt mørke og også i mitt vakreste.
Ulla Käll, «Med tomme hender”
ESTETIKK: Giotto di Bondone, “Scener fra Kristi liv”, 1304-1306, detalj
MUSIKK: G. Fauré - Requiem : 'In Paradisum'
9/4 - PÅSKEDAG – LUK 24,1-9
ORD: Ved daggry første dagen i veka kom kvinnene til grava og hadde med seg den angande oljen dei hadde gjort i stand. Då fekk dei sjå at steinen var rulla ifrå grava. Dei gjekk inn, men fann ikkje Herren Jesu kropp. Dei visste ikkje kva dei skulle tru. (v 1-4)
POESI:
Nattens mørke er ikke mørke, Gud for deg.
Som dagens klare lys skinner natten.
Taize
TANKE:
Han er ikkje her, i grava; det er som å seie: Døden er ikkje her, den er overvunnen, besigra! Enno ei stund lever vi i dødens verd, men døden har fått banesår!
Han er ikkje her, i grava; det er som å seie: Synda sitt grep er borte.
Ho har fortsatt tak på oss, men Kristus er sterkare; han har gjort opp for alt, for det verst tenkjelege vi kan gjere eller har gjort.
Han er ikkje her, i grava; det er som å seie: Den vondes makt er borte. Satan, anklagaren, treng ikkje få det siste ordet i livet vårt. Vi kan fri-modig og med full styrke kome til Gud med våre bøner og med vårt liv.
Han er ikkje her, i grava. Han lever og handlar usynleg mellom oss, han utfører sitt verk, i oss, i kyrkja; ja, på ein underfull måte held han heile verda i si hand. Arnfinn Haram
ESTETIKK: . Giotto di Bondone, “Scener fra Kristi liv”, 1304-1306, detalj
MUSIKK: G.F. Händel:
10/4 - 2. PÅSKEDAG - LUKAS 24,13-35
ORD: «Kva er det de går og talar med kvarandre om?» spurde Jesus. Då stansa dei, fulle av sorg. … «Det med Jesus frå Nasaret», svara dei. «Han var ein profet, mektig i ord og gjerning for Gud og heile folket. Men overprestane og rådsherrane våre utleverte han, fekk dømt han til døden og krossfeste han. … Men no er det alt tredje dagen sidan dette hende, og nokre kvinner blant oss har sett oss i uro og undring. I dag tidleg var dei ved grava og fann ikkje kroppen hans, men dei kom tilbake og fortalde at dei hadde sett eit syn av englar som sa at han lever.
(v 17, 19-23)
POESI:
Påskemorgen
Kyrie Eleison
Jeg vet ikke hva jeg skal tro
Men nå har jeg jo lært
å ikke gi opp og lete etter levende ting / i alt det døde
jeg har lært / at det er plass til hele mørket mitt
i lyset ditt
Trygve Skaug
TANKE:
Herre, du har satt meg til å gjøre noe eller for å være noe som ingen andre er skapt til. Jeg har en plass i din bestemmelse og i din verden, som ingen andre har. Gud, du kjenner meg og kaller meg med navn.
Du kjenner min hang til å forplikte meg til mer enn jeg makter.
Hjelp meg å godta mine begrensningers gave, både fysisk, følelsesmessig og åndelig.
Herre, gi meg mot til å gjøre det du har gitt meg å gjøre.
Til å si det du har gitt meg å si.
Til å bli den du har invitert meg til å bli. I Jesu navn. Amen.
ESTETIKK: . Vennskapsikonet, koptisk fra Egypt, 6. århundre
MUSIKK: John Rutter: «The Lord bless you and keep you”
Risset inn på baksiden av alteret i Kulturkirken, Geilo.
Kunstnerisk utforming ved Kjell Nupen.
«nåde – alltid nåde.»