For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære.
Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.
(2. Kor 4, 14-18)
Det går an å miste håpet av syne selv om det meste av gode forutsetninger er på plass. Det skjer at noen opplever store problemer og byrder, skapt av andre eller en selv. Vi skal ikke ta lett på det. De fleste kan kjenne på noe av dette. Hjelp og støtte finnes.
Det er alltid spennende å oppleve mennesker som er fulle av takknemlighet. Gjerne på tross av motgang og smerte.
Kristne har et anker som dagens ord beskriver: Nåden er stor.
Om vi reduseres, forblir Gud det største, men samtidig nær. Takken stiger. Det kommer en mektig framtid skapt av Jesu oppstandelse. En dimensjonsforskjell med evig rikdom og fellesskap.
Det gjelder å se det. Å oppmuntre seg selv og andre. Selv om det er usynlig.
Det inspirerer til tro, håp og kjærlighet i nære relasjoner, i lokalsamfunnet, i menigheten og for våre søsken i verden som virkelig har trengsler.
Dagens ord understreker dette: Derfor mister vi ikke motet…
Øystein Sørensen
Menighetspedagog i Strinda og Berg menigheter i Trondheim