Til helga skal vi feire pinse. Hvert år bruker folk på gata å få spørsmål om hvorfor vi feirer denne høytiden, og mange blir svar skyldig. Det er kanskje ikke så rart, for pinsen er både svevende og den rommer mye.
I det gamle testamentet var pinsen både en innhøstingsfest og en fest til minne om da Moses mottok de ti bud på Sinai fjell. Femti dager før hadde de feiret påske til minne om hvordan Gud befridde et helt folk fra slaveriet i Egypt. Disse fortellingene ligger til grunn for kirkas påske og pinsefortelling.
Påsken feirer vi til minne om Jesu død og oppstandelse. I det gamle testamentet var frelsen knyttet til ett folk, men ved Jesu død og oppstandelse ble den gitt til alle.
Pinse er høytiden for oppfyllelse. Gamle profetier går i oppfyllelse. Peter siterer profeten Joel i sin tale på pinsedagen:
I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Apg. 2, 17
Da disiplene mottok Den hellige ånd, ble grenser som loven tidligere hadde satt, opphevet. Skillet mellom folkeslag ble opphevet. Alle forstod hva som ble sagt, selv om de ikke kunne språket. Loven var ikke lenger ord på to steintavler, men ved Guds ånd tok den bolig i hjertene.
Vi feirer pinse til minne om at disiplene mottok Den hellige ånd. Dette var starten på den kristne kirke. Ånden er fremdeles levende og virksom. Noen av oppgavene er å veilede, trøste, lære, hjelpe, gi visdom og å være vår representant hos Gud.
En av våre nyere pinsesalmer beskriver dette fint. Her kan vi også finne styrke og håp:
Som vinden stryker mine kinn,
slik er Den hellig Åndens vind.
Den strømmer rundt meg alltid nær
den hjelper meg å leve her.
Lik luften som jeg puster inn
slik er Den hellig Åndens vind.
Den fyller hvert et åndedrag
og gir meg krefter dag for dag.
Og Åndens frukt skal være fred
og glede, godhet, kjærlighet,
et trofast og tålmodig sinn,
det vil Den hellig Åndens vind.
Hør, Ånden blåser dit den vil,
i sterke kast, og myk og mild.
Kom, blås til meg og gi meg tro,
la Åndens frukter i meg gro.
(Tekst: Anne-Ruth Jangaard. Melodi: Øystein Wang)
Martha Garborg Bergslid
Diakon i Ilen og Sverresborg