«For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom 8,38-39
Barn som ikke har møtt den betingelsesløse kjærligheten sliter. Dessverre er det mange av dem. De vokser opp uten å ha kjent den dype og ekte kjærligheten fra en mor, far eller andre voksne. Kjent seg omfavnet og verdsatt. Disse barna får en krevende bagasje. «Jeg er ikke verd å bli elsket. Det må være noe feil med meg.» Livet blir da en stadig leting etter å bli bekreftet og elsket. Denne kombinasjon av lav selvfølelse og selvforakt samt et sterkt behov for å bli sett, blir lett et slitsomt liv. «Du er elskverdig bare dersom du er slik og slik».
Er det ikke lett å tenke også slik om Gud? En Gud som stiller krav for å elske oss. Gud elsker bare de snille barna. De fromme. De som får det til. De som gjør noe bra. De barna er Gud veldig glade i. De andre derimot bryr ikke Gud seg om eller straffer.
Vi skaper ofte Gud i vårt eget bilde. Og det bilde har vi hentet fra erfaringer vi har gjort oss i livet. Dersom vi selv ikke synes at vi er elskverdige, ja så tenker nok også Gud slik om meg. Dersom jeg fordømmer meg selv, ja så gjør nok Gud det samme.
Paulus ord i Romerbrevet en god «medisin» mot slik selvskapte krevende gudsbilder. Et ord å kvile i. Et ord å lene seg inn til og hente varme fra. Hold det gjerne opp som et speil. Du er elsket med en evig kjærlighet uten krav og den kjærligheten kan ingen ta fra deg.
Stein Ellinggard
Sokneprest i Bakklandet og Lademoen