Sangen på side en; "Å, om jeg kunne synge", uttrykker det mange tenker: Jeg ville gjerne synge, men de andre er så flinke.
Jeg ble oppmerksom på sangen ved at jeg fant en avskrift av sangen, skrevet av unggutten Karl Solberg fra Soknedal, datert 1928. Han var da 13 år. Diktet ga trolig ord til en ung gutt som ikke mente seg "flink nok" til å synge sammen med de andre. "Jeg hører bare på," står det i siste vers. Det er fint å høre på når noen synger, og når denne boken brukes, får alle slags fugler synge! Syng med!
Å synge skaper nærhet til livet nå og vekker minner om det som var. "Engang dine ungdomskvad vil, når høsten kommer, glad tone deg i møte." Både de som synger, de som nynner og de som hører på er delaktige i sangen. Sangen inkluderer. Å synge er å si: Velkommen inn i fellesskapet!
Det er lagt vekt på å ha med ulike typer sanger og at de fleste sangene skal være kjente. Sanger med humor og sanger som vekker minner, utfyller hverandre. I denne helhet hører også salmene og de åndelige sangene med. De formidler trøst, håp, tro og gir impulser til ettertanke. Inspirasjonen til bredden i utvalget er hentet fra Mads Bergs skolesangbok og sangbøkene for folkehøgskolen.
Sverre Solberg