Austrått og den norske reformasjonen
1. april 1537 flyktet erkebiskop Olav Engelbrektsson fra Norge. Flere år med tronstridigheter i Danmark kombinert med allmenneuropeiske religionsbrytninger, hadde dratt erkebiskopen inn i en maktkamp han til slutt tapte. Erkebiskopens ferd ut Trondheimsfjorden markerte derfor slutten for den katolske kirkes tid i Norge og det vi kaller den norske middelalderen. Olav Engelbrektsson var imidlertid ikke ferdig med sitt politiske spill. Som sin siste kjente gjerning på norsk jord gikk erkebiskopen og hans menn i land på Austrått på Ørlandet. Her plyndret de herregården til adelskvinnen Ingerd Ottesdatter (kjent som fru Inger til Austrått), en kvinne som i årene fram mot reformasjonen hadde framstått som en av erkebiskopens fremste motstandere.
Den norske reformasjonens er ikke en fortelling om en religiøs folkebevegelse som tilfellet er i noen av våre nordiske naboland. Den norske reformasjonen er en fortelling om brutal maktkamp og noen få enkeltindividers spill om tro, makt og rikdom i en av de mest turbulente årene i Norsk historie. Historien om reformasjonen er også uløselig forbundet med tapet av nasjonal suverenitet og med det den direkte foranledningen for årets feiring av Norges gjennoppståen som suveren stat i 1814.
Herregården Austrått og fortellingen om fru Inger og hennes klan er i så måte det nærmeste vi kommer kjernen i den norske reformasjonens særegenhet.
Henrik Ibsens skuespill "Fru Inger til Østeraad"
En av våre ambisjoner i reformasjonsprosjektet er å sette opp skuespillet "Fru Inger til Østeraad" i 2017. Da er det 500 år siden Martin Luther hengte opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg, en handling som regnes som starten på reformasjonen. 500-årsjubileet skal markeres over hele Europa.
Oppsetningen tar sikte på å skape økt interesse om brytningstiden Norge var inne i på 1530-tallet, både religiøst og politisk. Den unge Henrik Ibsen lot seg fascinere av skikkelsen fru Inger og hennes rolle i det store maktspillet i reformasjonstiden. Han skrev med bakgrunn i tidens sparsomme kildetilgang skuespillet i 1854, og dette ble en av hans tidlige historiske drama. Stykket med sitt historiske utgangspunkt er fremført på teaterscener flere steder i verden og har én gang tidligere blitt fremført på Austrått. Det var Riksteaterets regi med Ingerid Vardund i rollen som Fru Inger.
Skuespiller Juni Dahr og regissør Harry Guttormsen har bearbeidet Ibsens tekst til et mer konsentrert kammerspill. Onsdag 11. mars 2012, i Oslo, hadde de en vellykket gjen-nomlesning av en radikalt gjennom-arbeidet versjon med fem av landets fremste skuespillere: Juni Dahr som Fru Inger, Ingrid Bolsø Berdal som Eline Gyldenløve, Trond Espen Seim som Nils Lykke, Frank Kjosås som Nils Stensøn og Kai Remlov som Olaf Skaktavl.
Skuespillernes umiddelbare respons framstod som entydig begeistret. Denne versjonen henter ut essensen av verket og er en interessant skuespillermessig utfordring. Ved å konsentrere handling rundt de fem helt sentrale karakterene er dialogen både spenn-ingskapende og underholdende. Samtlige skuespillere var fascinert av tanken på en framføring knyttet til selve borgen. Første leseprøve lokalt ble gjennomført i Ørland Kultursenter april 2014. Da med Juni Dahr som Fru Inger, Renate Reinsve som Eline Gyldenløve, Kai Remlov som Olav Skaktavl, Kenneth Homstad som Nils Stensøn og Espen Klouman-Høiner som Nils Lykke.
Vi ønsker å gjennomføre en hovedoppsetting av denne bearbeidede versjonen av Ibsens ”Fru Inger til Østeraad” som et kulturelt høydepunkt under reformasjonsjubileet i 2017.
Gjennomføring
Vårt mål er en forestilling i fasilitetene på Austrått med fem skuespillere i tidsriktige kostymer. Med et publikum på ca 100 – 300 er det mulig å tenke seg at forestillingen foregår både ute og inne. En av styrkene for dette prosjektet vil utvilsomt være opp-levelsen av nærvær på selve stedet for de historiske hendelsene. På denne måten får vi borgen til å leve gjennom skuespillet og andre aktiviteter (konserter, foredrag, kunst-opplevelser, m.m) vi bygger opp til en helhet. Skuespillet blir dermed en kjerne og en del av et større arrangement som skal ha bærekraft i lang tid der lokalt, regionalt og trøndersk engasjement skal være drivkreftene.