Kort sammendrag av historien:
Folket i Sømådalen, Øversjødalen, Tufsingdalen og Narbuvoll som sognet til Os, hadde før 1862 en lang og besværlig kirkevei. Det var derfor et alminnelig ønske om å få reist en kirke nærmere disse bygdene.
I 1852 ble planleggingsarbeidet startet, og stein ble valgt som materiale da Røros kobberverk ville ha betalt for tømmeret de ellers hadde brukt.
Grunnen til kirka ble gitt av Engebret Mikkelsen Østigård, og kasserer og tilsynsmann var Hallstein Narbuvoll. I 1859 ble det fart i arbeidet, og 2. oktober i 1862 ble kirka innviet.
Det gikk med ca 2000 lass stein, av leire og sand 300 lass, alt gjort på dugnad. Tømmeret ble kjøpt i Grådalen. Det ble i forbindelsen med byggearbeidet gitt 1100 dugnadsverk.
I begynnelsen manglet kirka de fleste ting vi i dag regner for å være helt sentrale og nødvendige. Altertavlen ble satt opp i 1865. Med årene kom benker, en stor lysekrone ble hengt opp, men fast orgel ble det ikke før i 1912. Kirken har vært gjennom flere restaureringer og oppussinger. Til 100 årsjubileet ble sidegalleriene fjernet og vegger og tak malt. I 1962 fikk kirka strøm. I 1971 ble vedfyring erstattet med elektrisk oppvarming. Utvendig puss ble lagt og kirka ble malt utvendig i 1975. i 2002/2003 ble nytt skifertak lagt.
Bla deg nedover for å få mer innblikk i historien. God lesning!
På grunn av den lange kirkeveien, var det et alminnelig ønske om å få reist en kirke nærmere disse bygdene. Det gikk som i vår tid, man ble ikke enig om kirkestedet. Noen ville ha kirken i Øversjødalen, andre på Narbuvoll. Men da tufsingdølene ble med, var Narbuvoll midtpunktet.
I 1852 ble det søkt om lån på 400 spd, som ble innvilget. Tegninger ble utført av statsarkitekt Grosch fra Kristiania. Narbuvoll kirke er et godt eksempel på at kirker tegnet av landets fremste arkitekter på denne tiden, ble oppført på avsidesliggende steder i landet, som i denne fjellbygda. Kirka var tenkt utført i naturstein og med ett utlegg på 500 spd. En kirke i tømmer hadde nok blitt billigere, men da Røros Kobberverk, som var eier av tømmerskogen i Tufsingdalen og Sømådalen, ikke var villig til å yte gratis tømmer ble gråstein, som det var/er nok av på Narbuvoll, valgt som byggemateriale.
Grunnen til kirka ble gitt av Engebret Mikkelsen Østigård. Det ble ikke noe fart i arbeidet før i 1859 og som tilsynsmann og kasserer fungerte Hallstein Narbuvoll. Under arbeidet ble det uenighet mellom arbeidsformann og arbeiderne om tegningene. For å få løst saken gikk Halstein over fjellet til Tynset og konfererte med sorenskriveren om saken. Han returnerte om natten og kom til Narbuvoll den andre morgenen og arbeidet kunne fortsette uten stans. Denne gåturen var nesten 7 mil lang. Det meste av steinen ble kjørt med hest fra østsiden av Narsjøen, noe ble hentet også på vestsiden i Hyllstendalen.
Etter de 1100 dugnadsverkene, 2000 lassene med stein og 300 lass leire og sand, sto kirka ferdig i 1862. Det kontante utlegget på bygget var 2200 spd, og kirka var nesten gjeldfri, takket være innsamlede midler og gaver, og ikke minst den store dugnadsinnsatsen.
Kirka ble innviet 2. oktober 1862, 2 daget etter innvielsen av Os Kirke, som ble innviet 30. september samme år. I begynnelsen manglet kirka de fleste ting vi i dag regner for å være helt sentrale og nødvendige. Altertavlen var det første som ble anskaffet, denne var en gave fra enke Ingeborg Holden og ble satt opp i 1865. Altertavlen er malt av John Johnsen fra Os, og har som motiv Jesu korsfestelse. Johnsen var utdannet malermester fra Trondheim og var meget flink i sitt fag. Han har bl.a. malt alt av dekor- og marmoreringsmalingen i Os kirke. Ellers var det ganske spartansk til å begynne med. Det var for eksempel ingen ovn og oppvarming, dårlig med belysning, ingen benker eller seter og sitt på. Folk måtte stå under gudstjenestene. Derfor rommet den også, med sine sidegallerier, mange mennesker. Under innvielsen i 1862 var det 500 til stede og det var enda god plass ble det sagt. Med årene kom benker, en stor lysekrone ble hengt opp, men fast orgel ble det ikke før i 1912. Før det var det kirkesangerens stemme menigheten hadde og holde seg til. Orgelet som kirka fikk kom fra Os da de skiftet ut sitt, og gjorde sin tjeneste frem til 1974 da nåværende orgel bli kjøpt inn.
Kirken har vært gjennom flere restaureringer og oppussinger. Til 100 årsjubileet ble sidegalleriene fjernet og vegger og tak malt. I 1962 fikk kirka strøm.
I 1971 ble vedfyring erstattet med elektrisk oppvarming. Utvendig puss ble lagt og kirka ble malt utvendig i 1975. i 2002/2003 ble nytt skifertak lagt. Narbuvoll kirke er den eneste steinkirka i Nord-Østerdalen. Den blir på folkemunne kalt Nord-Østerdals-domen, og er en populær kirke som blir brukt og besøkt av langt flere enn bygdas 40 innbyggere. Vi har 6 – 8 gudstjenester for året i kirka, med ett gjennomsnittsbesøk på 75 kirkegjengere pr. gudstjeneste. Hyttefolket på Narbuvoll setter stor pris på den gamle steinkirka. Flomlys, varmeanlegg, salmebøker og sølvtøy er noe av det som er gitt som gaver til kirka. Flere hytteeiere er blitt så glad i bygda. Kirka og gravplassen at de har valgt å bli gravlagt her.
Om sommeren er Narbuvoll kirke en åpen kirke fra St.Hans til august, og er besøkt av flere hundre turister hver sommer.
Vi er alle glade og stolte av «Narkjerka», vår alles kirke.