Fra kirkens begynnelse har kirken over hele verden samlet seg til gudstjeneste på søndag, som er den første dagen i en jødisk uke. Det var på denne dagen Jesus sto opp fra graven, og en ny tid i historien begynte. Jødenes syvdagersuke er i seg selv en fortelling om at Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den syvende. Når Jesus står opp på den jødiske ukens første dag, tolkes det som at både uken og verdenshistorien får en åttende dag. Gud har begynt en nyskapelse av verden på den åttende dagen. Gudstjenesten feirer denne nyskapelsen på den "åttende" dagen fordi kirkens liv skal leves i Guds nyskapelse av verden. Har du sett at døpefonten og kirkerommet på Røros er åttekantet?
Gudstjenestene i Den norske er liturgiske. Liturgi er et gresk ord som betyr "folkets offentlige arbeid". Liturgi og gudstjeneste er altså noe vi gjør sammen. Gudstjenesten er kirkens viktigste samlingspunkt og uttrykk. Alt som skjer har sin orden og betydning. Der uttrykker menigheten kirkens tro og henvender seg til sin Gud. Der samles de døpte, der døpes nye, der leses og tolkes evangeliet om Jesus, der deles brød og vin i nattverden og fra gudstjenesten sendes alle døpte ut i verden for å gjøre tjeneste for verden. Gudstjenesten slekter på et skuespill, en lek eller en dans. Noen har spesielle roller i gudstjenesten og det foregår vekselsang og bevegelse mellom de ulike aktørene. Gudstjenesten har også en dramaturgi der det som skjer, skjer i en bestemt rekkefølge og følger en utvikling. Det er en samlingsdel, to hoveddeler med utvikling mot et høydepunkt, og en avslutning der alle blir sendt ut i verden igjen. Som i skuespill og lek, blir det i gudstjenesten skapt en egen virkelighet innenfor liturgiens rom. Slik kan liturgien gjøre oss i stand til å forstå det som egentlig ikke er til å forstå. Den hjelper oss til å tolke og forholde oss til Guds nærvær, oss selv, hverandre og troens mysterier. Gudstjenestens liturgi uttrykker kirkens tro på og tilbedelse av den treenige Gud. I gudstjenesten lever vi dette med kroppen vår, vi nærmer oss Gud og troens innhold gjennom lekens språk. Som individ kan vi tre inn i og ut av leken, og leken bæres av fellesskapet. Gudstjenesten bruker ikke bare verbalspråket, men også symboler, symbolhandlinger, bevegelse, arkitektur og musikk for å uttrykke det som skjer.
Gudstjenestene følger også kirkeåret. I løpet av et år, fra første søndag i advent, leses en rekke tekster som forteller om Jesu liv, verdenhistorien og kirkehistorien. De kristne høytidene og merkedagene markeres med egne gudstjenester, og gudstjenestene blir farget av de ulike fasene i kirkeåret. Kirkeåret veksler mellom fastetid, høytid og veksttid/hverdag. Og de ulike tidene har egne liturgiske farger. Den rike salmeskatten vi har i Den norske kirke er også med på å uttrykke kirkeårets flere faser og menneskelivets bredde og dybde.
Det finnes flere typer gudstjenester. De gudstjenesten som har nattverd kalles messe. Høymessen har full liturgi, andre messer har kortere liturgi. På Røros feirer vi både høymesser, familiemesser, setermesser, kveldsmesser og andre tilpassede messer.
Slik ser en høymesse ut:
Samling
3 klokkeslag
Preludium med prosesjon
Nådehilsen
Samlingsbønn
Bønnerop, Kyrie
Lovsang, Gloria
Dagens bønn
Ordet
Lesning fra det gamle og det nye testamenetet
Hallelujavers
Evangelielesning
Hallelujavers
Preken
Trosbekjennelse
Syndsbekjennelse
Forbønn
Nattverd
Innledende bønner og innstiftelsesord
Sanctus
Fadervår
Agnus Dei
Selve måltidet
Sendelse
Velsignelse
3x3 klokkeslag
Postludium med resesjon
Innimellom disse faste ledden kommer det salmer som passer med dagens tema.
Hvis det er dåp, skjer det rett etter samlingsdelen.