Det er blitt meg fortalt av en pålitelig kilde at den Kristus-figuren som henger på fondveggen i Søm kirke, den har posituren til en danser.
Hva mener jeg med dette? Er det en provokasjon? Er ikke dette den korsfestede Kristus?
- Jo.
Men tenk på hvem han var, han som de hengte på korset. Før han ble korsfestet var han den som elsket livet. Og bortenfor døden på korset møter han dem igjen, lys levende og full av liv. Ja han forvandlet deres liv, satte dem i frihet, og de troende fremstod som et nyskapt fellesskap fullt av ånd og liv.
Han som de korsfestet, han var en som elsket livet. Ikke det at han var en livsnyter – jo, forresten, kanskje det også? De kalte ham jo det: «Se for en storeter og vindrikker», sa de. Og nettopp i den samme sammenhengen sier han selv til de som kritiserer ham:
«… denne slekten … Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
17 ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse.
Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.’
18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’» (Matt.11)
… Og det er ingen tvil om hvem av de to som er den som spiller til dans her. Det er ingen annen enn Han som elsket livet og alt som lever. Han så Gud i det alt og frydet seg over det. Se liljene! sa han. Se fuglene!
Jo – han elsket livet. Og han elsket menneskene – for også de var Guds. Bortkomne, kanhende, men det var nettopp derfor han kom, for å lete dem opp og vise dem veien hjem.
Når han så dem såret og krenket, sørget han med dem, rørte ved kropper, sinn og hjerter og lot dem forstå at de var sett og elsket av Gud. Han gjorde dem hele på kropp og sinn og lot dem gå bort i frihet og med ny verdighet.
Han var gjest i bryllup også, vet du, og sørget for vin til alle, av sjelden kvalitet, og han kastet seg helt sikkert ut i dansen med de andre gjestene.
Dessuten inviterte han selv til fest. Inviterte rundhåndet - alle som ville, inviterte til gledens bord hos Gud. Jo, han elsket livet, og han elsket menneskene.
Og nettopp Han – av alle – var den de ikke kunne tåle.
Han var alt det vi lengtet etter, - og vi korsfestet ham.
Han visste det. Han gikk med åpne øyne inn i det. Han kjente Skriftene og Guds makt. Han visste at han skulle miste alt. Han visste at nettopp slik skulle han vinne livet tilbake. Det nye livet. Liv for alle som ville tro det og ta imot det.
Bortenfor korset er liv. Et nytt liv. Alltid nytt. Liv av Gud. Sier han, og ber oss følge ham. Han sier: «Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.»
Hva mener han? Hva er det han inviterer til? Er ikke livet godt? Er det ikke gitt oss av Gud? Skal vi gi avkall på det?
Vi vegrer oss. For vi vet hva vi har og vet ikke helt hva han tilbyr i bytte.
Vi vil jo gjerne ha mest mulig for pengene. Mest mulig ut av dagene. Mest mulig ut av livet. Og vi holder oss helst med mennesker som gir oss noe tilbake.
«What’s in it for me?» spør vi. Er det ikke slik vi funker, vi mennesker? Slik lever vi i kretsingen om oss selv og vårt. Og kaster oss ut i dansen rundt gullkalven.
Men Han, som taler i evangeliene, Han vet at vi er fanger i våre egne liv. Og Han vet om et annet. Han byr opp til en annen dans. En dans der Han fører og du følger. Følger ham ut i en ny frihet. En annen slags frihet enn den slags frihet som kommer med penger og makt.
Han leder oss inn i et annet liv enn det livet vi tviholder på mens vi har det.
Dette nye livet er ren gave, hørte vi fra Efeserbrevet. Du har fått det sammen med Jesus Kristus, da du ble hans, - nyskapt menneskebarn. «Skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»
Det finnes altså en annen måte å være i verden – et annet liv: livet med Kristus. Det livet ligger lett tilgjengelig for oss, det er bare å innta det.
Hver dag oppstår situasjoner der vi kan velge det livet. Når du tar sjansen på Gud. Tar sjansen på at Gud er i ditt liv og i det som skjer. Hver dag møter du mennesker som bare er der i livet ditt. Noen er der hver dag, andre dukker tilfeldig opp. Og vi kan velge å lukke oss eller åpne oss for ham og henne – ta sjansen på den andre og på Gud. Invitere inn i en liten prat eller gi ei hånd …
Gud er i hvert øyeblikk. Det er Han som byr opp til dans. Og du skal tre ut i dansen – ta imot kallet fra dine nærmest og din neste og den fremmede som du står overfor. Kan hende en som bare trenger et smil eller å bli sett av en annen – om så bare et øyeblikk. Allerede ved det gjør du en verden av forskjell, og har kan hende gitt ny gnist til livet for en som ellers ikke blir sett og regnet med …
Er du våken og tror, så ligger små mirakler og venter i hver ny dag. Når du tar sjansen på livet og er åpen for Gud i alt som møter deg, så vil Han føre deg og du vil følge.
Du visste det kanskje ikke, men du er en danser! Og det er Gud selv som byr opp til dans.