Evangeliet på fjerde søndag i fastetiden 2024: Joh 3, 11-16
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Preken
Rolf Erik Hanisch
Ei lita, vever kvinne i hvit kjortel kom inn i dette kirkerommet for første gang. Hun så Kristusfiguren på veggen og sa: Se hvordan han bøyer seg for oss.
Det var Mama Maggie.
«Egypts Mor Teresa,» er hun kalt.
Hun står bak et omfattende arbeid blant de mest sårbare barna og de aller fattigste familiene i Kairo. De lever livene sine i den bydelen de kaller Søppelfjellet. De livnærer seg på å sortere og gjenvinne søppelet fra byen. Stefanusbarna, heter hennes organisasjon. De hører til i misjonsprosjektet vårt med Stefanusalliansen.
En gang hørte Mama Maggie til den velstående eliten i byen.
Hun underviste på det amerikanske universitetet i Kairo, hadde de beste studentene, de smarteste i hele landet, forteller hun. Men så sier hun: «Da Gud ville forfremme meg (!), sa han: Forlat de beste og de smarteste, og gå til de fattigste av de fattige.»
Nå er tjenesten hennes blitt til et barmhjertighetsarbeid som når borti 30.000 mennesker med omsorg for sjel og kropp: barnehager, undervisning, mat og medisiner.
Hva har beveget henne. Hva driver henne?
Hun har sett det hos Jesus Kristus.
Han som bøyer seg.
«Det er ikke lett å være menneske,» sa min mormor.
- Vi vet.
- Gud vet
Han som er høyt opphøyet, Han som heter Den Hellige, sier:
«I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» (Jes. 57, 15
Så han bøyer seg - for oss. Bøyer seg til oss, - i Kristus.
THE WORD
In the beginning was the Word, sang koret, med ord fra prologen til Johannes-evangeliet.
I begynnelsen var Ordet.
Og vi forstår at dette Ordet er en person. Det er Jesus Kristus.
Men hva er budskapet?
Det blir klart for oss i dagens tekst. Der finner vi nøkkelen både til Johannesevangeliet og til hele Bibelen
Så høyt har Gud elsket – verden: Det er vi og alle og alt det skapte.
Elsket – gav – for at vi ikke skulle gå til grunne – for at verden og vi og hver den som vil tro det og ta imot ham, skulle ha det evige livet, som er liv av Gud, liv med Gud.
Elsket!
Det er Guds første ord om hvert menneskebarn.
Guds første ord om deg
MANGE TØR IKKE TRO DET
Mange tør ikke tro det.
Det er et sår i mange menneskers liv at de aldri trodd det om seg selv – at de er elsket, virkelig på dypet elsket.
Noen har aldri hørt det.
Kanskje var det aldri sagt dem klart og uten forbehold.
Kanskje har de engang trodd det, men kommet i tvil om det – tør ikke lenger tro at de er elskverdige, verken for Gud eller mennesker.
Noen strever hele livet med å gjøre seg fortjent til det – å bli elsket. Du også?
TENK OM
Tenk om vi tok det til oss – dette ordet – som det første ordet om oss selv …
Tenk om vi gav det til hverandre – som det første ordet om den andre.
Tenk om det fylte våre drømmer for jorden og alle oss som bor her – alle elsket.
Det vil forvandle blikket ditt – på alt. Ditt syn på deg selv. Ditt syn på andre. Ditt syn på verden.
Elsket – det er Guds første ord om deg.
«HAR ELSKET»
Men så står det: «Har elsket»
Ikke fordi Gud er ferdig med å elske.
Men fordi det er et faktum. Gjort gjerning.
En helt konkret handling som Jesus har gjort for verden, da han kom som menneske mellom mennesker og gav seg selv for dem, gav seg selv på dette korset, der han bøyer seg for mennesket og vil bære alt vi har lidt og forvoldt og tar all skyld og skade på seg selv. Deres skyld er min skyld, sier han.
Slik er Guds kjærlighet til verden. Demonstrert for all verden. Der på korset.
VI TALER OM DET VI VET
«Vi taler om det vi vet», sier Jesus her i Johannes-evangeliet.
Hvem kan vel vite noe om Gud?
Men nå har Gud selv talt gjennom denne Sønnen og sagt sitt første og siste ord om mennesket og den verden han har skapt: Elsket.
Det er hva vi tror på.
Det er ikke noe vi antar.
Det er noe vi «tar imot» – noe vi velger å leve på.
Og den som lever på det, vil få det bekreftet:
Til de som spør etter ham, sier han: «Følg meg!» - «Kom og se!»
BETRODD
Med dette ordet fra Gud er vi sendt til verden.
Guds første og siste ord til alle: Elsket.
Vi er som kirke og som kristne betrodd dette oppdraget: å leve på det og gi det videre.
Med Paulus’ egne ord:
Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
Ser du: «så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt - ikke skal gå til grunne, – men ha evig liv.»
Men alt er av Gud, sier Paulus, Gud, «som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.»
Du er betrodd.
Betrodd Guds kjærlighet.
Betrodd å gi det videre: Guds første og siste ord til hvert menneske: Elsket.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
En bønn
av Margareta Melin. (Overs.: R.E. Hanisch)
Du – som ville mitt liv
og har skapt meg etter din vilje –
alt i meg kjenner du
og omslutter med ømhet:
det svake så vel som det sterke,
det syke så vel som det friske.
Derfor overlater jeg meg til deg
uten frykt og forbehold.
Som et leirkar
overgir jeg meg i dine hender.
Fyll meg med ditt gode
så jeg blir til velsignelse.
Jeg priser deg for din visdom,
du som tar til deg
det svake og skadde
og legger din skatt
i skjøre leirkar.