Prekentekst: Joh. 1,29-34
Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Preken
Rolf Erik Hanisch
Jesus fra Nasaret. I to tusen år har han vært et navn i verden.
Evangeliene forteller at Jesus ble døpt av Johannes i Jordan.
Mennesker strømmet til for å bli døpt av Johannes. Jesus var også der.
Han hadde så å si stilt seg i køen av syndere som kom for å bli døpt og vende om til Gud. I dyp solidaritet stiller han seg sammen med menneskene der.
Johannes ser dypt inn i dette når han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
Johannes vet at nettopp Jesus er Den det handler om i disse ordene vi hørte fra Jesajaboka: en som skulle være «lik et lam som føres bort for å slaktes». Og litt før heter det:
4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han.
… han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.
Døpt til dette oppdraget, begynner Jesus sin vandring mot Jerusalem og korset.
På veien forteller han liknelser. Bilder og gåteord som skulle sette menneskene på sporet av noe Jesus kaller himmelriket, eller Guds rike. Livet med stor L., kunne det hett i Johannes-evangeliet.
Liknelser …
… om sønnen som gikk seg så fullstendig bort og i sin fortvilelse vendte hjemover for å tigge om lov til å tjene som slave, men som ble omfavnet som sønn.
… om sauen som var tapt – og om han som lette og lette til den var funnet.
… om kjøpmannen som fant en perle så verdifull at han solgte alt han hadde for å eie den.
… om såkorn som dør i jorda og bærer frukt med fulle aks.
På veien møter han mennesker.
De tar til ham. Og Han står ved dem.
- Han sitter til bords med utstøtt
- Han lar seg berøre av urene
- Stiller seg sammen med fordømte.
Til sist blir han selv uskyldig dømt og henrettet sammen med forbrytere.
Slik går profetens ord i oppfyllelse:
«Han tok på seg de manges synd
og ble rammet i stedet for lovbrytere.» (Jes. 53,12)
«Guds lam som bærer bort verdens synd.» I denne skikkelsen ser vi en usvikelig solidaritet med alt som heter menneske.
Guds lam som «bærer».
Ikke «bærer over med».
Tvert imot:
Med sine fortellinger og i møte med mennesker avslører han avgrunnene i den menneskelige natur. Avslører menneskets evne til …
… - å skritte over den fattige tiggeren,
… - holde mennesker nede, som ikke «holder mål» i våre øyne.
… - «tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv.»
Avslører vår evne til å se forbi menneskelig lidelse.
Til og med i vår «opplyste tid», klarer vi å lukke øynene for den ulykke vi fører oss selv og menneskeheten inn i:
- Fremdeles dreper Kain sin bror i Ukraina, på Gaza, i Sudan …
- Mens kloden brenner, velger jordens barn å gå til krig! - Er det ikke en forbrytelse mot menneskeheten? Og en krenkelse av all humanitet!
Men han som kom, holder mennesket fast i dets verd og dets ansvar. Holder oss fast i dette:
- Du er et menneske, du er ansvarlig for livet ditt og for de andre som er der i livet ditt.
- Og så dette: Du er et menneske, elsket og gitt verd av Gud selv.
I denne beretningen ser vi inn i Guds egen kamp for mennesket.
I denne kampen er det Jesus fra Nasaret trer inn og vil «bære».
- Ikke lettvint bære over med menneskets skyld og skade.
- Men bære det alt: Han tar inn over seg, ja tar på seg skylden vi pådrar oss og skaden vi påfører oss selv og hverandre. Tar alt med seg på sitt kors og går til grunne med det – og slik bærer han bort all synd og skyld og skade – for å reise oss opp til vårt sanne verd og til liv med Ham.
Folk strides om hvem han er og lager seg ulike bilder av ham.
Før alle dogmer og stridigheter har vi likevel dette:
Vi har evangelienes beretninger om ham, om hvordan han møtte mennesker og hvordan mennesker gikk oppreist fra møtet med Ham.
Og vi har hans egne ord og fortellinger, «liknelser» som setter oss på sporet av det livet han inviterer til.
Alt forteller om en usvikelig solidaritet med alt som heter menneske.
Vi kan krangle om hva sann kristendom er, og om kristendommens plass i offentligheten.
Men denne Stemmen, Mesterens stemme i verden, er umistelig.
Og hans vilje til å gå både den andre og den tredje mila med oss er ikke til å misforstå. Ja helt inn døden følger han oss. Heller ikke der skulle vi være alene.
Kom, sier han.
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28).
Kom, alle! For hvert menneske er sett, elsket og etterspurt.
Og mennesker kommer.
Fra alle slags liv og forskjellige steder i livet kommer de.
For hvem kjenner ikke tyngden av både levd og ulevd liv.
Og vi lengter etter å legge fra oss alt som tynger oss.
Og få ta imot oss selv på nytt med nåde.
Følg meg! sier han.
Følge, sier han, - ikke forklare ham. Han ba oss aldri om å forklare ham.
Han ba oss om å følge. Han forklarer seg selv meget godt for alle som har ham som reisefølge på veien gjennom livet.
Og veien går til de andre.
Veien går til din første og fremste og til din neste og alle de andre som du møter i livet ditt. Å følge ham, er å stå ved dem, slik han står ved deg.
Å ta imot din make og din umake med nåde, - og med aktelse,
slik du selv er aktet høyt av Den Høyeste.