Var eg ein Gud, sier dikteren Tor Jonsson,
var eg ein Gud,
ville eg skapa kjærleik og død,
berre kjærleik og død.
For evangelisten Johannes er det nettopp slik det står, det hele: kjærleik og død, det er alt. Alt er kjærleik eller død.
For Johannes er de to radikale motsetninger.
For oss er døden noe som gjør slutt på livet.
For Johannes er Døden navn på noe mer.
For Johannes er døden også en makt som opererer midt i livet. En makt i tilværelsen som truer og tyner menneskene og gjør oss til noe annet enn vi var ment å være: Guds frie barn som lever med kjærlighet uten frykt.
Vi kjenner godt til denne dødens makt i menneskenes liv.
Vi ser den virksom i den STORE VERDEN:
Sannhet blir løgn og løgn blir sannhet. Makt trumfer rett. Pengeverdi teller mer enn menneskeverd. Utbytting av jordens ressurser truer jordens og menneskenes fremtid.
Vi kjenner det i VÅRE EGNE LIV:
Alt dette som forvansker forholdet oss imellom, som formørker sinnet, alt som har frykt til frukt og får oss til å gjemme oss for hverandre og trekke oss unna lyset.
- Vi passer maska og skyggelegger vårt sanne ansikt.
- Vi begår og vi rammes av små og store svik.
- Vi slikker våre egne sår og blir blinde for den andres smerte.
- Vi "tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv."
- Vi beskytter oss selv og trekker oss tilbake til det livet vi har kontroll på.
Er det frykten som driver oss? – kjærlighetens motsats og fiende!
Frykten for de andre?
Frykten for å gå glipp av noe i livet,
- og som får oss til å klamre oss til livet, tilrane oss tiden og tingene og holde det for vårt og kreve det som om det var vår rett?
Vi lever livet vårt, mens vi driver på med å redde stumpene av det.
Vi har gått oss bort.Vi har havnet i et mørke der vi famler etter mening, famler etter hverandre og stadig er på leting etter oss selv. Vi er blitt fiender av det skapte og kommet bort fra den Gud som gav oss livet i gave og skapte alt i kjærlighet, for kjærlighet.
Men KRISTUS kom.
Han viste oss en annen vei.
Jesu vei var kjærlighetens vei, - så helt motsatt av fryktens og dødens vei.
Der Kristus kommer løftes mennesker ut av mørket - ut i lys.
Der avsløres alt hykleri.
Der kommer mennesker til sannhet.
Der bringes mennesker sammen, - de som var kommet ifra hverandre.
Der hentes mennesker ut av kretsingen om seg og sitt.
Der lærer mennesker å se Gud i alt, og en bror og en søster i hvert menneske det møter.
Gang på gang brøt Kristus mørkets makt i menneskers liv. Og han gjør det fremdeles når mennesker hører kallet hans:
Han kaller oss «fra mørket og inn i sitt underfulle lys.» (1.Pet.2,9)
Mange er vitnesbyrdene om dette i evangeliene om han.
Utallige er de som siden har erfart det samme, når de har vendt om til Kristus og begynt å følge ham på veien.
Den veien kommer til syne når vi innser at vi har gått oss bort.
Den veien begynner ved sorgen over synden. - Når vi erkjenner at vi har valgt frykten fremfor kjærligheten; - at vi har sluppet til Dødens makt i livet, «tyven» som «kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge», sier Jesus.
Selv kom han for at vi skulle ha liv og overflod. (Joh.10,10)
Langs den veien får vi oss selv tilbake.
- På den veien finner vi tilbake til hverandre,
- får øynene opp for alt det skapte som vi er del av, ...
- og finner tilbake til den Gud som skapte det alt i kjærlighet.
Jesus fra Nasaret viste oss veien. Han levde av denne guddommelige kjærligheten. Han så skjønnhet i det alt – se liljene, sa han, og frydet seg.
Han så Guds omsorg i alt – se fuglene, sa han, og hvilte helt i den guddommelige omsorg, og levde fryktløst i verden med kjærligheten fra Gud.
Drevet av denne guddommelige kjærligheten
gav han seg selv i døden for hvert menneskebarn,
for å bryte dødens makt i hvert menneskeliv.
Vi har feiret Kristi himmelfarts dag. Til minne om den seirende Kristus.
På fondveggen her i Søm kirke henger den korsfestede, nedbøyde Kristus.
Når lys kastes nedenfra og opp på han som bøyer seg, trer skyggen av den nedbøyde frem som skyggen av den oppstandne – Himmelfareren!
Full av kraft bryter han alle dødens bånd og ingen dødskrefter kan holde ham fast.
Full av kraft løfter han oss til Gud frigjort og forsont med Gud vår Far.
Full av kjærlighet kaller han alle ut i lys, - til et liv med kjærlighet uten frykt.
- Et liv i forventning til hver dag her – for Kristus er i dagen din og kommer med kraft i alt som skjer.
- Et liv i forventning til den dagen da vi – fri fra frykt – skal møte Ham ansikt til ansikt og bli forvandlet ved det.
Som Johannes sier det i sitt vidunderlige første brev: «Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.» (1.Joh.3,2)
Da skal alt av mørke og død i oss være dødt og borte. For «GUD skal være alt i alle.» (1.Kor.15,28). Og Gud er, og «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, den blir – hun og han «blir i Gud og Gud i ham og henne.» (1.Joh.4,16)
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet!