Andakt 3 søndag i påsketiden:
Han har seiret over døden, halleluja!
«Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det, og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far». Joh 10.11-18
Når noe galt oppstår, søker vi å plassere skyld. Den vi plasserer skylda på, kaller vi gjerne for syndebukk.
Det er riktig å gjøre opp for seg, ta skylda og straffen for så å skvære opp, tilgi og legge det som er vanskelig og vondt bak seg slik at en kan gå videre. Om en ikke er villig til det, blir det som er vondt bare liggende å gnage og gjøre ting enda vanskeligere. Nettopp derfor lærer vi barna våre tidlig i livet å si unnskyld, fordi det er så viktig! Uten vilje og evne til å gjøre opp for seg, stopper det meste opp. Det er vår alles erfaring tror jeg!
Vi har sett tendenser til det i disse Koronatider, hvor selv statsledere «toer sine hender» i et forsøk på å plassere skylda for utbredelsen av Korona, for selv å fremstå som den som gjør ting riktig.
Det er mange som er blitt gjort til syndebukker gjennom tiden. Da tenker jeg spesielt på jødene, og det jødiske folk. Hvor ofte dette folket gjennom historien har blitt gjort til syndebukker! Selv Luther var ikke særlig nådig mot jødefolket. Disse og liknende holdninger i hans samtid, men også tanker og holdninger fra tidligere tider var med å gi grobunn til Nazi-Tysklands djevelske ideologi.
Det er skivebom å påstå at det er noens «skyld» at Jesus ble korsfestet! Bibelen spør ikke etter hvem som utførte selve handlingen da Jesus ble korsfestet, men hvorfor det skjedde. Det er en fremmed måte for oss å tenke på, fordi vi har behov for å plassere skyld for å kunne gjøre opp skyld. Men dette er hele poenget, at Jesus plasserte skylda på seg selv, for korsfestelsen og for all den smerte han ble utsatt for, og for all verdens synd og skyld for alle mennesker til alle tider, for at vi skal gå fri – skyldfrie og rene! Jesus har sonet og gjort opp all verdens synd, stedfortredende i kjærlighet til oss! For på den måten, og bare slik kan vi komme rene og rettferdige inn til Gud. Det var derfor Guds vilje som skjedde, og ikke pga noens synd og skyld. Jesus har jo selv sagt: «Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det, og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far».
I det gamle testamentet leser vi om hvordan israelsfolket ofret sauer, geiter og andre dyr for å bli forsont med Gud. Det er her Jesus går inn, og gir seg selv for å sone all verdens skyld og skam. Det var det som var Jesu kall, og han gjorde det frivillig!
Hvordan? Jo, fordi Jesus har all makt i himmel og på jord. Ingen ting kan holde ham tilbake, selv ikke døden kan holde ham tilbake! Han, den sterkeste har seiret over døden. Og slik han har stått opp, slik skal vi også stå opp den siste dagen når vi tror på hans navn.
Hvorfor? Jo, fordi Gud elsker oss så høyt ga han sin enbårne sønn, Jesus Kristus. For at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv!
For hvem? Ja nettopp! Deg og meg! Det var for oss han gjorde det, fordi du og jeg er høyt elsket av vår himmelske Far! Glem ikke det!
Amen
Håkon Gullvåg, Kristi Seiersbanner,
Innset kirke