Det ble en innholdsfullt gudstjeneste i Buvik kirke søn. 11. mars i forbindelse med radiooverføringen til NRK P1/P1+.
Olavs menn deltok sammen med dirigent og solist Lars Eggen med flott og sterk sang. Prost Dagfinn Thomassen var dagens predikant og tok frem og minnte om Guds agenda: Fred og forsoning. Liturg Sveinung Tennfjord flettet det hele sammen på en trygg og god måte. Ellers medvirket klokker Jenny Bjerkestrand som tekstleser og ved orgelet satt kantor Vincent Linkevicius.
Da gudstjenesten ble fadet ut fra radioen forsatte gudstjenesten i Buvik kirke. Sokneprest Sveinung Tennfjord fikk den glede å døpe lille Filip. Da var det flott å se barna samle seg rundt døpefonten for å få med seg det hellige øyeblikket.
Du kan høre gudstjenesten her:
https://radio.nrk.no/serie/gudstjeneste-radio
Nedenfor prost Dagfinn Thomassen sin preken ligger en bildeserie som har fanget noen av øyeblikkene fra dagens gudstjeneste.
Dagfinn Thomassen sin preken:
En logo er et varemerke. Den skal gi identitet og assosiasjoner. Den norske Kirkes logo består av to økser og et kors. Symbolene går tilbake til kristningsverket av Norge og alle de slag som i den anledning fant sted både her i Trøndelag og langs Vestlandskysten. Jeg hadde gjerne sett at øksene i denne logoen kunne vært byttet ut med symboler som svarer og refererer enda bedre til vår kristne tro, til fred og forsoning mellom Gud og mennesker og likedan mennesker imellom. Jeg tror siste verset i prekenteksten, populært kalt den lille Bibel, som vi nettopp leste sammen kan sette oss på sporet av en slik logo. Her oppsummeres med 30 ord hva som er kjernen i vår kristne tro og dermed hva som skal ha første prioritet i den kristne kirke. Hva bedre enn en logo med en oppslått Bibel akkurat her og med bokstavene «Agenda 3, 16» lysende mot oss?
En av misjonsorganisasjonene utgir et blad med nettopp denne tittelen «Agenda 3, 16.» Den lille Bibel, Johannes 3, 16, er Guds agenda overfor oss mennesker. Det er første sak på Guds dagsorden; fred og forsoning – vertikalt og horisontalt. Dette er heller ingen skjult agenda. Den er åpen og transparent. Ja, slik er Gud: Gjennomsiktig og lesbar. Hans dagsorden og sakskart er ikke unntatt offentlighet. Det er åpent tilgjengelig og lagt ut til offentlig ettersyn. I dag på NRK P1 fra Buvik kirke i Skaun kommune i Trøndelag: Gud vil forsoning. Gud vil fred. Han vil gjenopprette. Lege. Hele. Sette sammen det som er gått i stykker, lime sammen det som knuste og brast for oss, skape endring i brutte relasjoner. Dette forsoningsprosjektet er Gud subjekt for. Det er Han som initierer ved å sende sin enbårne Sønn til sin skapte jord. På skolen i norsk grammatikk lærte vi at subjektet er sjefen i setningen. Slik også her: Gud er forsoningens subjekt. Det er Han som tar initiativ og setter i gang: «Forsoningens verk ble gjort ferdig av Ham da Han ofret seg selv………»
Agenda 3, 16. En ny logo. 30 ord som er summen av alle de ordene Bibelen består av. Agenda 3, 16: Her settes strek og vi summerer og får svaret. Forsoning og fred. Frelse og forandring. Livshjelp og i sin gode tid; «dødshjelp.» Agenda 3, 16 er åpen og tilgjengelig for oss alle. Teksten leses både ved dåp og når vi forretter gravferd. Tusenvis av unge pugger den også hvert år når de forbereder seg til konfirmasjon i kirkene våre. Ordene danner avslutningen på en av mange samtaler som Jesus fører med mennesker han møter. Denne gang har han vært i samtale med en mann ved navn Nikodemus. Han var rådsherre hvilket betød at han burde kjenne godt til teologi. Trolig var han en disippel om enn i det skjulte. Han kommer til Jesus om natten og ber om en samtale. Anliggendet hans er en samtale om de helt sentrale spørsmålene i den kristne tro; om hvordan mennesker kan bli forsoning og frelse til del.
Jesus tar Nikodemus på alvor. Han lever og lytter seg inn i rådsherrens anliggender. Kort sagt ber han Nikodemus om å løfte blikket: «Se opp, gode mann!» Så henviser han til kobberslangen. Den slangen Moses fikk beskjed om å lage, slik at folket hans kunne se på den og unngå å bli bitt av alle de giftige slangene som herjet og skapte redsel og død blant dem. Et blikk på kobberslangen var nok til å bli berget fra slangebitt og dødelig gift. Ubegripelig dette at det samme vesen som representerte døden, ble redningens symbolske blikkfang. Se opp. Da skal du bli reddet og berget. Løft blikket. Det er ikke likegyldig hvor vi fester blikket vårt: Nedover og innover, eller oppover og utover. I Salmenes bok leser vi slik om dette: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, Han som skapet himmel og jord.» Ja, gjør du som Abraham gjorde, sku imot himlen opp mens du da stjernene teller vokser din tro, ditt håp………..Løft blikket. Se opp. Fatt mot.
Jeg vet ikke om dette har vært noen klangbunn for en av våre 4 store da han skrev dette:
Lars synger:
«Løft ditt hode, du raske gutt! Om et håp eller to ble brutt, blinker et nytt i ditt øye straks det får glans av det høye!
Løft ditt hode og ta din dåp av det høye, strålende håp, som over verden hvelver og i hver livsgnist skjelver!»
De færreste av oss liker slanger. Det er ekle og vemmelige skapninger. Listige og farlige. De biter og sprøyter inn dødelig gift i sine bytter. Slangebittene kan være skjebnesvangre. Livet gir oss til tider slike slangebitt. Slangene snek seg innpå oss uten at vi merket det og plutselig var vi dens bytte. Giftige og dødelige bitt satte oss ut og snudde livet vårt på hodet. Livets slangebitt kan ha mange navn og ansikt:
- Sykdom og død
- Sorg og savn
- Vanskelige og brutte relasjoner
- Mobbing og trakassering i barnehage, på skole eller arbeidsplass
Listen er utømmelig………..
Med slangene krypene rundt beina våre, får vi beskjed om å se oppover. Løfte blikket. En merkverdig melding, men likevel: Redningen og hjelpen kommer ovenfra. Slik folket fikk beskjed om å se på kobberslangen, får vi beskjed om å se på korset. Der henger Guds enbårne Sønn. Sendt av Gud, slik at vi skulle få forsoning og finne fred. På bakken står vi med vår tilkortkommenhet og unnfallenhet, vår synd og skam, vår skyld og våre skader, ja med alle våre slangebitt. Vi er avhengige av hjelp utenfra og ovenfra.
Da spørres det etter blikket vårt. Hvor fester vi det? Israelsfolket fant redningen ved å se oppover på kobberslangen. Vi kan rette og feste blikket i samme retningen. Oppover mot korset. Der er redningen. Der er agenda 3, 16. Der finnes forsoning og fred.
FOR
«Fred er kirkens velkomstord og farvel på denne jord.
I vår dåp det til oss lød, skal gjenlyde i vår død.
Fred med dere. Kristi fred. Nå og i all evighet.»