Først ut er Bereden väg för Herran (trykk her for å se video), som nok er den aller mest populære adventssalmen i Sverige. Svein Ellingsen har oversatt den svenske teksten fra 1812 av Frans Michael Franzén til norsk, men det er en ganske fri oversettelse (nr. 9 i den nye salmeboka). Jeg har imidlertid valgt å presentere den originale versjonen med den nydelige svenske folketonen.
Salmen bygger blant annet på kapittel 40 hos profeten Jesaja i det gamle testamente. Vers 3-4 lyder slik: «En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark.» Dette er trøsteord til Israelsfolket som var i eksil i Babylon. De ventet på at Herren skulle gripe inn og føre dem tilbake til deres hjemland. Vi venter også idag på Herren.
I det andre verset er det plutselig palmesøndag. Noen synes kanskje at det er litt rart, men det er en logikk i det. På palmesøndag red Jesus inn i Jerusalem og ble hyllet som Konge. Advent er latin og betyr komme: Vi venter på Herrens komme. I julen feirer vi at Jesus kom til oss for over 2000 år siden. Men vi venter også på at Jesus skal komme igjen en gang i fremtiden. Velsignet være ham som kom, fortsatt kommer og skal komme.
Den andre salmen vi presenterer er «Hvorledes skal jeg møte og favne det min skatt». (Trykk her for å se video) Jeg oppdaget denne nydelige salmen for litt over et år siden. Jeg sang meg da igjennom alle salmene som står under kategorien advent i salmeboken, og dette er blitt en av mine favoritter blant salmene i adventstiden. Teksten er skrevet av den tyske lutherske presten Paul Gerhardt som levde på 1600-tallet. Han er en av de virkelig store salmedikterne gjennom tidene. Den danske presten og senere Biskop i Ribe, Hans Adolph Brorson (1694-1764), oversatte teksten til dansk. Det er en meget fri oversettelse og han bruker noen bilder som ikke finnes i den tyske originalen. Salmen er blitt enda mer inderlig, ja det er nærmest en kjærlighetssang, noe melodien også underbygger. Salmen handler om hvordan vi rett kan ta imot Jesus i våre hjerter. Det handler om at vi alle erfarer smerte og av og til er langt nede, men at Jesus, den store hjelperen, ikke er langt unna. Den store gleden kommer snart.
Å kom, å kom Immanuel (nr. 3) (Trykk her for å se video) er vår tredje salme og nå nærmer vi oss virkelig jul. Teksten er fra 1100-tallet og melodien fra 1500-tallet, så dette er gamle saker. Immanuel er hebraisk og betyr «Gud med oss». Hos profeten Jesaja 7,14 står det: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.» Sønnen som skal fødes er Jesus Kristus; han er Immanuel. Jesus har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende og derfor kan vi være glade. Det er sikkert mange som ikke føler seg så glade, enda en jul med korona-begrensninger setter en demper på stemningen. Men la oss allikevel huske på at den store gleden, Jesus Kristus, kommer til oss også idag. La oss håpe og tro at han må jage vekk skodden og nattemørket. Lyset er oss nært.
Gledelig jul alle sammen! Midt i hårdest vinter (nr. 55) er vår fjerde salme. Trykker her for å se sangvideo. Dette er en av Englands mest populære julesanger og originaltittelen er «In the bleak midwinter». Den er skrevet av Christina Rossetti ca. år 1870 og melodien av Gustav Holst er aldeles nydelig.
Teksten beskriver det som skjedde på julenatten; en kald, hård og snefull natt. Det var ingen engel eller englehær rundt krybben, bare Maria og Josef som kneler foran Jesusbarnet. Det fjerde og siste verset handler om hva slags gave vi kan bringe til Jesus. Det konkluderer med at den beste gaven vi kan vi ham er vårt eget hjerte.
Mitt hjerte alltid vanker (nr. 38) er vår femte og siste salme i denne serien (trykker her for å se sangvideo), og dette er en av mine yndlingssalmer. Både teksten til Brorson og melodien, en svensk/norsk folketone, er bare så utrolig vakkert. Teksten er skrevet i 1732 av den danske presten Hans Adolph Brorson. Dette er under pietismens storhetstid og det personlige forholdet til Jesus står i sentrum av deres kristendomsforståelse. Pietismen har i den siste tiden fått et ufortjent dårlig rykte. Den har blitt beskyldt for å være livsfornektende og overdrevent individualistisk. Det er sikkert noe sant i det, men det er også veldig mye bra med pietismen. Selv om den fokuserer på det personlige er den også opptatt av viktigheten av felleskapet av de troende. Vi skal derfor ikke fullstendig forkaste pietismen, den har mye å fare med den dag i dag. I «Mitt hjerte alltid vanker» er det hjertet og tanken som kommer til stallen på julenatta. Jesus ble ikke bare født for to tusen år siden, det skjer også idag. «Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født herinne i hjertets dype grunn.»