En av bibeltekstene på 1. mai sier det i klartekst. Ordene som Jakob skriver er en 1. mai tale i seg selv. Og Hans Nilsen Hauge satte ordene ut i livet. Han talte om Gudsfrykt med nøysomhet. Livet handler ikke om å karre tilseg. Men å dele. Om å skape gode fellesskap, brorskap. Om å se til sin nestes behov.
1 Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. 2 Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. 3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!» 4 Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? 6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten? 7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.
Jak 2,1-9