Peter vil ha en retrett. Han ber om at det Jesus forutser må skje, aldri skjer. Stopp. Dette er jo galskap. Hvem går med åpne øyne inn i løvens hule?
Peter ser ikke alt. Han har ikke oversikten. Han ser ikke planen og forstår ikke hvor livsnødvendig det er at Jesus fullfører oppdraget. Peter gjør som alle gode venner ville gjøre. Han vil verne vennen fra farene. Men med all sin varme og godhet gjør han det motsatte av hva som er rett og godt. Godheten er djevlen ikledd maske. For uten at Jesus får gå sin vei, faller Guds redningsplan og Guds kjærlighet død til jorden.
Første søndag i fasten forteller oss at livet er alvorlige greier. Å vike unna, kan bli det motsatte av det gode. Selv når vi vil det beste, kan vi ende opp feil.
Peter forstår ikke rekkevidden av det som er i ferd med å skje. Bare ved å følge etter Herren opp til Jerusalem blir det tydelig.
SØNDAGENS TEKST
21 Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. 22 Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»