som hadde legget med to søstre. De var ikke gift. De ble alle tre stilt for retten. Pikene ble sendt nordpå på "straffearbeid i fiskeriene", mens soldaten slapp langt lettere. Han var soldat, må vite. Soknepresten var en av de som dømte..
Hvorfor vi til alle tider har vært så fokusert på nettopp de seksuelle syndene, er det mange grunner til. Men vi burde ha sjkønt for lenge siden at vi har vært i utakt med Jesus. Så burde vi heller ha satt mer fokus på maktmisbruk, slarv, grådighet, all djevelskap og ondskap.....
Jesus tok et oppgjør med dette hykleriet. (Men kirken har hatt vanskelig med å lære). Han ser seg rundt i flokken av brave og fine menn, samfunnets støtter. Han ser på dem og sier: " den som er uten synd kan kaste den første stein".
Hvem er så uten synd? Hvor er helgnene? De rene? De uskyldige i verden?
Ingen av mennene sto igjen. Alle gikk.
De forsto forhåpentligvis hva Jesus mente. Alle trenger vi nåde og tilgivelse. Alle trenger vi Guds klare blikk som både gjennomskuer oss og tilbyr tilgivelse og forsoning. Jesus viste folket hvordan Gud er. Den tilgivende. oppreisende. Fornyeren. Samtidig ga han oss alle et viktig korrektiv.
Kirken er rommet for begge deler: både å bli avlørt og for benådning. Slik er kjærligheten: den søker sannhet og ærlighet. Så møter den alt med fornyelse og kjærlighet. Vår kristne tro handler om å bli gjennomskuet og avslørt. Men samtidig med avsløringen kommer tilgivelsen og en ny start. En ny begynnelse.
Kvinnen møtte i Jesus barmhjertigheten. Hun gikk fornyet og fri for straff og skyld. Ut i nye dager av Guds nåde.
OEH
SØNDAGENS PREKENTEKST
2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»•