Ikke en spurv til jorden

Det 10 april 2017 er det gått tjue fem år siden Vegard Viem fra Gevingfeltet i Lånke omkom i en tragisk bussulykke på Oppdal. Vegard ble ikke mere enn i underkant av 18. år, han var på vei hjem på påskeferie da den fatale ulykken rammet så hardt og brutalt.

Vegard hadde begynt på Nordfjord folkehøyskole høsten før. Han var kanskje litt skolelei etter to år på gymnaset på Stjørdal. Derfor valgte han å ta ett års avbrekk fra gymnaset.

Han søkte Nordfjord folkehøyskole, som er en kristen skole med natur og friluftslivslinje. Hans store interesse for friluftsliv og det å være ute i naturen førte til at han gledet seg veldig til det året han hadde foran seg på folkehøyskolen i Sandane.

Han likte seg godt på skolen, var mye ute i naturen, han fikk seg nye kompiser. Derfor var skoleåret på folkehøgskolen det helt perfekte for han.

Han likte å fotografere, for konfirmasjonspengene kjøpte han seg et skikkelig fotoapparat med diverse linser. Han fotograferte fugler, og annet vilt i skog og mark. Det var livet til Vegard det!  Forteller foreldrene Anne Mari og Bjørn Viem. 

Skjebnen ville det annerledes.

Vi sitter i stua til Anne Mari og Bjørn Viem, redaktør og journalist i Menighetsbladet i Støbban i Gevingfeltet i Lånke, de forteller om ulykken som har preget dem begge to i alle år etterpå. Tidlig på morgenen kjørte Bjørn inn til Trondheim for å hente Vegard.

På veien inn til rutebilstasjon hørte han på nyhetene på radioen at det hadde skjedd en ulykke med en av ekspressbussene fra Bergen til Trondheim. Ulykken skjedde på E6 i Drivdalen sør for Oppdal.

Etter ankomst til Trondheim var det ingen buss og se. Mens jeg stod der og ventet, fikk jeg en telefon fra politiet i Trondheim som fortalte at sønnen hadde vært med på bussulykken.

De fortalte ikke noe om Vegards tilstand i telefonen, men de tilbød seg å hente meg på busstasjon for å kjøre meg til sykehuset der Vegard hadde ankommet.

Det var vel da jeg skjønte at noe alvorlig hadde hendt med Vegard, forteller Bjørn.

Anne Mari som var hjemme, hørte også meldingen om bussulykken på radioen.  Hun følte med en gang at det var Vegards buss som hadde vært utsatt for en ulykke.

Anne Mari fikk vite at Vegard var omkommet da Bjørn ringte henne fra Trondheim like etter.  Det var et sjokk som ikke kan beskrives, forteller Anne Mari og Bjørn.

Etter anbefalinger fra oss om å ikke sitte på med privatbiler når han skulle heim på ferie, men heller ta bussen var vårt råd, men sånn er livets skjebne, sier de to foreldrene i Gevinglia i Lånke.

De forteller videre, de første fem seks årene etter ulykken kan vi gjerne si at vi «mistet». Vi ble mye for oss sjøl, og setra på Teveldalen var et godt sted å komme til.

25. år etter ulykken

Det er vel ikke en dag uten at tankene er innom Vegard, men sånn er det bare, det er et savn som en må bære med seg livet igjennom, sier de to alvorlig rundt kaffebordet hjemme i Lånke.

Det er gått å være to om å bære sorgen, selv om vi kanskje er litt forskjellig på det området.

En måned etter den alvorlige ulykken, skulle broren til Vegard, Anbjørn konfirmeres. Det ble mye på en gang. Det er var en tøff tid. Det var så mye som skjedde på kort tid, sorgen ble satt på vent på et vis, sier Anne Mari og Bjørn.

Hjelp

Fikk dere noe hjelp for å bearbeide sorgen?

Det beste var å gå på arbeid og fungere i lokalsamfunnet så godt det lot seg gjøre.

Dessuten deltok vi i en sorggruppe på Stjørdal, snakket med andre som hadde mistet et barn, noe som var til god hjelp.

Både lærere og elever fra folkehøyskolen var til fantastisk støtte. Også Vegards kamerater og våre nærmeste venner var til god støtte

Gravstein

Vegard ble gravlagt fra Lånke kirke onsdagen etter den tragiske ulykken. Kirken var fylt til siste plass av slekt og venner. Fra folkehøyskolen kom det busser med skolekamerater. Det var en gripende stund i kirka, spesielt da klassekameratene sang «ikke en spurv til jorden».

Hjemme på nattbordet til Vegard ble et kort med denne sangen «ikke en spurv til jorden» funnet etter ulykken.

Også på gravsteinen står disse ordene, en salme Vegard likte, og som han fikk med seg til sitt siste hvilested på Lånke kirkegård.

Gravsteinen til Vegard ble funnet ved setra i Teveldalen i Meråker, der Vegard lekte mye, som barn og ungdommen fartet mye omkring ute i naturen. 

Keramikkvasen

Vegard hadde like før vært på skoletur til Riga. Der hadde han kjøpt gaver til sine nærmeste, en av gavene var en keramikkvase. Vegard`s liv ble knust, men denne skjøre vasen berget turen gjennom Drivdalen.

Livets uforståeligheter er vanskelige. 

Det er jo et ordtak som sier at tiden leger alle sår. Det er det ikke når en mister et barn. Minnene er rike, og de har vi med oss hele tiden og hver dag.

Forteller Anne Mari og Bjørn som har to barn, og fire barnebarn som de gleder seg over hver dag.

Takk for at dere ville dele denne historien med menighetsbladets lesere.

Kontaktinformasjon for Stjørdal kirkelige fellesråd

Postadresse:

Stjørdal kirkelige fellesråd

Sandgata 15

7500 Stjørdal 

Åpningstider: 09.00-15.00

Fakturaadresse:

Stjørdal kirkelige fellesråd

Fakturamottak

Rådhus II

7590 Tydal

Telefon sentralbord: 74 83 42 20
Epost: kirkelig.fellesrad@stjordal.kommune.no
Org.nr.: 976 999 215
Bankkonto: 4202.16.67069
EAN: 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"