Bli skikkelig godt kjent med vår nye Kirkeliv-sjef

Gaute Skoglund (52) er utdannet organist ved Norges musikkhøgskole, men selv om han har vært vikar i “utallige” menigheter, som han sier, tok han aldri ordentlig plass på orgelkrakken i sitt daglig virke. Gaute og sin daværende kone var ikke i tvil da studiene var unnagjort; De skulle nordover. Hjem til Nord-Norge. 

- Orgelkompetansen min har ledet meg videre. Jeg møtte utrolig mange flotte folk og du får et innblikk i hverdagen i kirka. Det har vært et privilegium å få oppleve. 

26 år og rektor

Første stopp ble Bø i Vesterålen, og det var ikke en hvilken som helst stilling som ventet. I en alder av 26 begynte han i jobben som kulturskolerektor.  

- Det var et fantastisk sted å være, og jeg hadde nok sikkert bodd der i dag hvis det ikke var for litt manglende utviklingsmuligheter, sier Gaute. 

Rektorjobben hadde han mellom 1998-2005, men så ble koffertene pakket på ny og neste stopp var hjemregionen. Der ventet det en stilling som musikkprodusent hos Nordland fylkeskommune, og der trivdes han godt. 

- Jeg kom inn i et miljø der det handlet om musikk og opplevelsesdesign. Det dreide seg om å skape konserter med profesjonelle musikere, i samarbeid med lokale arrangører og det frivillige musikkmiljøet.  

Kjeldebotn- bygda med egen telefonkiosk 

Gaute er fra Kjeldebotn, en bitteliten plass en liten times kjøring sør for Narvik. Ifølge Wikipedia er det en jordbruksbygd som ligger 4 meter over havet og som i dag har en befolkning på rundt 300. Nærmeste tettsted er Ballangen 2 mil unna. Skal du inn til “byen” må du kjøre 6 mil for å komme til Narvik.

- Det var fantastisk å vokse opp der. På 80-tallet var det ei veldig livskraftig bygd med kor, korps, idrettslag, også hadde vi selvfølgelig telefonkiosk og videoutleie, ler han. 

Nesten 10 år ble han i jobben hos fylkeskommunen, som produsent og etter hvert også nestleder. Men så gikk ferden videre til Vinterfestuka i Narvik, som festivalsjef. En liten stiftelse med 3-4 ansatte, men nærmere 200 frivillige.  

- Det var et stort engasjement rundt festivalen både når det gjaldt antall arrangementer og besøkstall. For byen og regionen var det en enorm stolthet rundt festivalen.  

Vinterfestuka i Narvik er en feiring og markering av byggingen av Ofotbanen, Norges nordligste jernbane, som ble bygget på starten av 1900-tallet og som er grunnlaget for utviklingen av byen. Under festivalen kler byens innbyggere seg i historiske klær. Rallarklær.

- Vi går rundt i rallarantrekk, damene i historiske rallarkjoler. Jeg drev og “rallet” rundt i tre år, ler Gaute. 

Gaute blir byråkrat 

Året er 2017 og etter tre år var det duket for et nytt kapittel da det åpnet seg en mulighet for å bli kultursjef i Ballangen kommune, kommunen han vokste opp i. Det ble en overgang fra det operative til det byråkratiske, men som han selv sier:

- Jeg har nok alltid vært litt sånn kulturbyråkrat. Som kultursjef hadde han ansvaret for alt ifra det tradisjonelle med kulturskole og bibliotek, til flyktningetjeneste og drift av svømmehall. Han var også den som ledet omstillingsarbeidet inn mot kommunesammenslåingen, for å få dette til å fungere så godt som mulig. 

Gaute kommer hit fra jobben som prosjektleder og seniorrådgiver i Narvik kommune. Han følte han hadde gått hele sirkelen i en liten region som Narvik og hadde et sterkt ønske om å skifte arbeidsmarked og se etter nye utfordringer. Han ler litt når vi kommer inn på hvordan han kom over stillingen som Kirkeliv-leder her i Trondheim og KfiT. 

- Jeg er faktisk født her i Trondheim! Har en bror som har vært etablert i byen hele sitt voksne liv, så jeg har bror, svigerinne og onkelbarn. Det var faktisk broren min som sendte meg stillingsannonsen.

Nå skal det sies at Gaute hadde nevnt til broren at han var på utkikk etter ny jobb, og at en jobb innen administrasjon i Den norske kirke hadde vært spennende. For selv om han ikke har vokst opp i et utpreget kristent hjem, føler han seg hjemme i kirka. I tillegg til å være organist har han også sittet i både menighetsråd og fellesråd.

Gaute har tre barn, hvorav de to eldste er godt voksne på henholdsvis 31 og 25 år. Den yngste er derimot kun 15 år, og bor sammen med moren nordafor. 

- Det er litt sårt å tenke på, men jeg vet at hun blir veldig godt ivaretatt.  

Fryktelig sterk el-sykkel 

Selv bor han nå sammen med sin samboer og hennes datter, som er tidlig i 20-årene. Og hvis du skal besøke Gaute og familien, må du belage deg på noen bratte bakker før du kommer frem.

- Det er ekstremt bratt der oppe på Stubban, men nå har jeg fått meg en fryktelig sterk el-sykkel! 

På fritiden liker han å drive med det han kaller “kjedelig trening”, som betyr? 

- Jeg liker å tusle rundt på treningssenteret. Noen dager er det 10% intensitet, andre kanskje 60%.  

Han spiller også litt squash og tennis med samboeren Veronika, men det han ivrer atskillig mer etter, er å ta opp igjen lidenskapen fra barne- og ungdomsårene. En lidenskap som har fulgt ham gjennom hele livet, og som gjorde at han også fikk noen kamper, faktisk også her i Trondheim tilbake i 1999. Gaute viser frem en liten tatovering på armen, og det er tydelig at det er et eller annet innen kampsport. Boksing.  

- Fra jeg var liten guttunge har jeg hatt en lidenskap for boksing, sier han.   

Selv om han er utdannet organist, er det liten tvil om at han har solid bakgrunn, erfaring og kompetanse med å jobbe med prosesser knyttet til kulturarbeid og kulturendring, og han gleder seg til å komme ordentlig i gang i sin nye jobb. Han har opp gjennom årene blitt veldig glad i det kirkelige verdigrunnlaget og i menigheter og personer som jobber i kirka. Men Gaute er ikke den som snakker seg selv opp, og har stor respekt for sine nye kolleger. 

- Nå vet jeg at jeg har et veldig kompetent kollegium av daglige ledere, så håper jeg at mitt bidrag kan bli å være en slags katalysator og tilrettelegger for ny utvikling. 

Så, hvilken leder er du, Gaute? 

- Jeg er nok prosessorientert og kommer sjelden inn med ferdigtygde tanker. Jeg er bevisst på at det er et team som skal løse oppgaven, og mener at en leder ikke bør ta for mye plass. Jeg skal stort sett jobbe med folk som har høyere utdanning enn meg, og er veldig bevisst på at min kompetanse og det jeg skal bidra med handler mye om å tilrettelegge for gode prosesser. Jeg spør nok like mye som jeg gir råd og svar. Det håper jeg blir oppfattet som at jeg er nysgjerrig og gir handlingsrom til andre. Også ønsker jeg å bli oppfattet som en som har fokus på balanse i forhold til jobb og øvrig liv. Folk har så ulike behov, sier Gaute.

Og helt til slutt kommer det som egentlig skulle kommet helt først i intervjuet, nemlig noen icebreaker-spørsmål. Og der er han relativt rask med responsen:

• Sykle, gå eller kjøre bil? Sykle

• Langrenn eller alpint? Langrenn

• Fisk eller kjøtt? Fisk- aller helst sjømat, og da blåskjell!

• Favorittsted? Har snakket om å dra til Kilimanjaro i 2-3 år, så det skal vi få til i 2025! Ellers blir det Bodø. Må hive meg på toget å besøke mitt lille barnebarn, Linnea.