Amos, 5 :24 La rett velle fram som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer.
Når jeg hører dette bibelverset, ser jeg for meg de store mektige fossene ned fra fjellet og de kraftige elveløpene som munner ut i de store fjordene hjemme i Norge. De siste årene får jeg stadig assosiasjoner til vannet som dundrer inn over hjem og veier, slik det sjelden har gjort tidligere. Jeg ser de mektige elvene på andre kontinenter, for eksempel Tigris, som også er nevnt i Bibelen, som jeg krysset da jeg besøkte Irak forrige måned. Og jeg ser den bittelille Jordan-elven, som har slik en sterk symbolsk rolle i bibelhistorien, men også i dag i kampen for rettferdighet i det Hellige Land. Jeg ser de tørre steppene på Afrikas kontinent, som vi har fokus på i fastetiden akkurat nå. Og sist, men ikke minst, jeg ser menneskene, dyrene og plantene som tørster etter vann, som tørster etter en rettferdighet som må velle fram!
Vi mennesker får tidlig en grunnleggende forståelse av hva vann er. Når du som barn leker med vann eller prøver å svømme erfarer du fort kraften i bølgene og dybden i havet, eller styrken i strømmene i elven. Du kan ikke lure vannet. Tyngdekraften vinner alltid, vannet flommer nedover ubønnhørlig. Vannet finner sin vei, enten det velter nedover, flyter eller bare drypper.
I fastetiden skal rettferdigheten velle frem som vann. Det er på tide at vi som mennesker slutter å motsette oss rettferdighet. I det lange løp kan vi ikke stagge rettferdigheten, på samme måte som vi ikke kan stoppe vannet.
Nå er det ikke tid for å gi opp rettferdighet. Vi er kalt til forandring, til å skape forandring som pilegrimer på vei mot rettferdighet og fred. Gud har kalt oss til å være de som jobber for rettferdighet, la den velle frem som vann. Dette er mulig fordi det ikke handler om vår innsats for rettferdighet; det handler om Guds plan for rettferdighet.
Vi har ikke fått fastetiden som en tid for selvkritisk refleksjon hvor vi blir deprimerte eller mister energien vår. Fastetiden er gitt oss for å fokusere på hva som kan endres ved å lytte nøye til Guds ord. Guds ord er tydelig i spørsmål som gjelder urettferdighet, men er også tydelig på hvordan vi får en ny sjanse til å endre urettferdighet til rettferdighet. Gud har gjort det klart at vi ved Jesu Kristi død har blitt frigjort fra vår skyld, da han ble oppreist til vår rettferdiggjørelse.
Vi kan ikke leve uten vann. Vi kan ikke leve uten rimelig tilgang på rent drikkevann. Vi klarer ikke holde oss friske uten å få vaske oss, klærne våre eller hjemmene våre. Vi har ikke styrke til å arbeide og elske, uten forfriskende dråper vann. Hver dag, flere ganger om dagen, må vi ha tilgang til vann.
I dag er det verdens vanndag.
Velsignet være den som bringer budskap om rettferdighet, fred, glede og håp, i en verden med urettferdighet.
Av Olav Fykse Tveit
Appellen er fritt oversatt fra Olav Fykse Tveits preken med utgangspunkt i profeten Amos bok, kapittel 5, vers 24. En preken han holdt til Kirkenes Verdensråds Ecumenical Water Network, i deres fastekampanje «Seven weeks for Water», som fokuserer på "Thirst for Justice. En pilegrimsreise for rettferdighet og fred i Afrika". Hele hans preken kan leses på engelsk her.