Kirkerådets undersøkelse viser at 87 prosent av kirkens medlemmer har besøkt kirken siste året. Halvparten oppgir at de har besøkt kirken mellom to og fem ganger det siste året.
– Folkekirken står fortsatt sterkt, konkluderer kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Aller flest har besøkt en kirkegård eller vært i begravelse, men også kulturarrangementer, dåpsgudstjeneste, konfirmasjon og julaftensgudstjeneste er grunner som hyppig blir oppgitt for å søke til kirken.
– Særlig er den lokale kirken og kirkelige handlinger viktige for en stor andel av medlemmene, sier Gunleiksrud Raaum.
Undersøkelsen viser at 18 prosent av medlemmene har vært på gudstjeneste i kirken uten at anledningen var dåp, konfirmasjon, vielse, gravferd eller julaften det siste året. I løpet av året har 13 prosent kun hatt ett kirkebesøk, mens 9 prosent har gått i kirken oftere enn en gang i måneden.
Funnene i undersøkelsen viser også at tre av ti av kirkens medlemmer oppgir at de tror på Gud.
– Alle medlemmer er like mye verdt. Det er en viktig bunnplanke i folkekirken. Folkekirken skal være for alle som vil være med, dåpen er medlemsbeviset. Så er det alltid en utfordring for kirken å være relevant for vanlige folks liv på en slik måte at både tvil og tro har et sted å komme til, sier Kirkerådets direktør, Ingrid Vad Nilsen.
Åtte av ti vil døpe
Åtte av ti svarer at de ville døpt barnet sitt, dersom de fikk et barn nå.
– Dåpen har en sterk posisjon og lang tradisjon i vårt samfunn. Den er en viktig livsrite som bekrefter og takker for det nye livet. Men det er også for mange noe større enn det – de velger å legge barnet i Guds hånd, sier preses Helga Haugland Byfuglien.
Sterkt tilstede i møte med sorg
Undersøkelsen viser at så mye som 64 prosent av medlemmer i Den norske kirke har besøkt en kirkegård eller gravplass siste året. I tillegg har 51 prosent vært i en kirkelig begravelse.
– Vi ser ofte at kirken er det stedet folk opplever at de kan komme når de er rammet av sorg eller krise. Rommet tar imot dem, det er noen å snakke med, man kan tenne lys. Sorgen blir ikke borte, men kirken rommer sorgen.
Kirkerådets leder mener kirken er sterkt og viktig tilstede i folks liv, spesielt når det handler om sorg og død: – Prester og diakoner er gode til å møte mennesker i tøffe situasjoner, og både ritualer, samtaler og sjelesorg er viktige tilbud for mennesker som trenger det, sier Gunleiksrud Raaum.
Vil at kirkene vedlikeholdes
76 prosent av kirkens medlemmer synes det er viktig at kirkebyggene blir vedlikeholdt av kommunen de bor i. Denne oppfatningen står også sterkt i gruppen som oppgir at de sjelden eller aldri går i kirken: Halvparten av dem mener også det er viktig at kirkene blir vedlikeholdt. Av medlemmene som oppgir at de ofte går i kirken mener ni av ti at det er viktig at kommunen vedlikeholder kirkebyggene. – Tallene tyder på at kirkebyggene er svært viktige for medlemmene i Den norske kirke, sier Gunleiksrud Raaum.
– Kirkebygg er for mange et sted for tro og tilhørighet, og særlig betyr det mye at slekten er døpt, konfirmert, viet og begravet der. Jeg tror kirkebygget av mange regnes som stedet der troen lever, og at man har hatt tilhørighet til bygget langt tilbake i tid, sier Gunleiksrud Raaum.
Viktig at unge lærer kristne fortellinger
Over halvparten av de spurte svarer at de synes det er viktig at unge skal lære de kristne fortellingene. 28 prosent av de som oppgir at de er avvisende til kristen tro er helt eller ganske enig i at dette er viktig, mens 82 prosent av gruppen som sier de tror, er enig i at unge bør lære de kristne fortellingene.
– Hva sier disse tallene om den posisjonen de kristne fortellingene har i dagens samfunn?
– Det er mitt inntrykk at veldig mange er opptatt av at man må kjenne til de bibelske fortellingene og annet fortellingsstoff, og at de står sentralt i den kristne tradisjonen. Jens Bjørneboe sa en gang at «Tar du bibelfortellingene fra et menneske, tar du halve hans barndom fra ham.» Det er nok ikke helt slik lenger, men fortellingene er fortsatt viktige. Vi må sørge for at barn og unge i dag fortsatt får møte dette fantastiske fortellingsstoffet, sier Gunleiksrud Raaum.
Bare i underkant av en fjerdedel av respondentene ønsker selv å lære mer om kristendommen og bibelfortellingene, mens i gruppa som sier oppgir at de tror på Gud og bruker kirken flere ganger i året, ønsker halvparten å lære mer. Undersøkelsen viser også at halvparten av kirkens medlemmer svarer at de ber til Gud.
Bidrar positivt inn i samfunnet
58 prosent av de spurte mener Den norske kirke bidrar positivt inn i samfunnet, og en like stor andel mener kirken forvalter den kristne kulturarven på en god måte. En tredjedel av de som oppgir at de ikke tror og sjelden oppsøker kirken, mener likevel at Den norske kirke bidrar positivt inn samfunnet.
41 prosent av de spurte mener at deres menighet har en viktig posisjon i lokalsamfunnet. 18 prosent av de som sjelden oppsøker kirken og er avvisende til kristen tro, mener også dette. Mens blant de som bruker kirken ofte og oppgir at de tror på Gud, oppgir 67 prosent at menigheten har en viktig posisjon i lokalsamfunnet.
Bred undersøkelse
Medlemsundersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kirkerådet og er utført av markedsanalysebyrået Opinion.
I undersøkelsen har 3016 respondenter fra 15 år utgjort et representativt utvalg av Den norske kirkes medlemsmasse. Undersøkelsen omfattet tema som medlemmenes forhold til kirken, om tro og bønn, syn på aktuelle samfunnsspørsmål og også om dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse.