Av vikarprest Anne Borgen.
Det kjente bildet, Nattverden, av Leonardo Da Vinci fra slutten av 1400-tallet har senere fått utallige varianter av denne bordplasseringen og billedformen med Jesus og disiplene. Alle sitter samlet på én side av bordet, med mesteren i bildets sentrum. Bordet de er samlet om har ofte en ren hvit duk. På duken kan vi med litt god vilje se det ligger kjøtt, brød og vinbeger.
Vi kan gjenkjenne enkelte av dem. Johannes som skulle være Jesu yndling sitter nær Jesus og fekter bort den nysgjerrige Peter som insisterer på å være så tett på Jesus som mulig. Noen av de andre disiplene er malt i en heftig diskusjon om hvordan Skriften skal forstås. Vi ser Judas med pengepungen sitte heller urovekkende lite engasjert i forhold til de andre rundt bordet.
I det hele tatt er der ikke mye samklang, hygge og ro over dette måltidet. Det er litt som en barnebursdag hvor hver især sitter urolig på stolen og har noe helt annet på gang enn å spise sammen. Likevel har Leonardo Da Vinci fanget i bildet at Jesus selv utgjør måltidet og likevel forener dem i måltidet de er invitert inn i.
Det knaker vel alltid litt i limingen i disse fellesskapene våre. De endres, forvitres og nye etableres over tid. Det var kanskje hva Leonardo Da Vinci så og skildret: En flokk mennesker der hver især likner en som er på vei bort eller har tankene et helt annet sted.
I påskens høytidsdager har vi for hver av dem den samme ustadighet. Den starter med at folkemengden løper ut glade i gatene for å hylle Jesus som er på vei inn i byen deres. Kort tid etter krever den samme folkemassen ham henrettet som gudsbespotter og en farlig opprører.
Den ene dagen inntog og full anerkjennelse. Den neste dagen utestengelse, fordømmelse og avliving.
Fellesskap er blitt til av menneske-materiale og er derfor ikke mere solide, uegennyttige, rettferdige og gavmilde enn mennesker generelt er. Måltidet er uttrykk for fellesskap, med Jesus som det samlende midtpunkt hos menneskene som er innforstått om veien som venter ham.
Jesus insisterer på et fellesskap, – et fellesskap som ikke noe menneske med et omskiftelig og selvisk menneskehjerte kan sette eller opprettholde over lang tid. Jesus innstifter i den natt da han ble forrådt….før det store sammenbrudd av det største og viktigste fellesskap av dem alle, da felleskapet ryker mellom Gud og menneske. DA, uten store ord eller gester, innstifter Jesus helt enkelt nattverden med vin og brød til minne om seg som holder bildet om oss sammen.