Det å miste en man er glad i er noe av det mest krevende vi mennesker kan oppleve. De vi lever i nærheten av bidrar ofte til å gi vårt liv mening, og når de blir borte innebærer det en stor forandring. Sorgen er en reaksjon på tapet og kan komme til uttrykk i ulike tanker og følelser som savn, smerte, tomhet, sinne, nedstemthet, likegyldighet eller lettelse.
Det finnes ingen fasitsvar for hvordan sorg oppleves eller skal bearbeides. Mange vil nok føle seg både ensomme og hjelpeløse etter et dødsfall, og det vil kunne virke fjernt å skulle tenke på formaliteter og praktiske gjøremål som et dødsfall fører med seg, men erfaring har vist at det å fokusere på dette også kan være med å bidra til at sorgen bearbeides.
Gravferden har også stor betydning for en følelsesmessig avskjed med den døde. Skikker og ritualer hjelper oss til å ta avskjed og til å sørge sammen med andre. Vi viser omsorg for den døde og de sørgende. Vi får takke for hva mennesket har betydd for oss. Vi får be om forsoning for det som ikke ble som det skulle. Vi får markere det livet som har vært, og vi får muligheten til å samles med de vi skal gå sammen med videre. Gravferden har derfor stor betydning for sorgprosessen.
I gravferden overgir vi den døde til Gud
Gravferden er også det kirkelige fellesskapets siste tjeneste overfor sine medlemmer. I det som skjer i gravferden kommer det grunnleggende i den kristne tro til uttrykk: at mennesket er Guds skapning og at Gud gjennom Jesu Kristi død og oppstandelse og troen på ham, har lagt grunnlaget for menneskets frelse.
Alt har sin tid,
det er en tid for alt som skjer under himmelen:
en tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
en tid for å gråte, en tid for å le,
en tid for å sørge, en tid for å danse;
en tid for å lete, en tid for å miste.
Alt skapte han vakkert,
hver ting til sin tid.
Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte.
Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider.
Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra.
(Fra Forkynneren 3)