Dåpsfølget vil som regel være en del av inngangsprosesjonen. Den blir gjerne ledet av en korsbærer. Før dåpsfølget kan også dåpskannen bæres inn og settes den i døpefonten. Dåpsfølget tar plass etter stedets skikk.
Dåpen er som regel tidlig i gudstjenesten. Først blir det lest fra Bibelen om hvorfor vi døper barna våre. Vi leser trosbekjennelsen høyt sammen og synger en dåpssalme. Det helles vann i døpefonten, og presten ber en bønn for det som skal skje. Dåpsfamilien kommer frem til døpefonten, og en i følget tar av dåpsluen hvis barnet har det. Presten spør den som bærer barnet hva barnet heter. Så «tegner» presten et kors over barnet, før han eller hun øser tre håndfuller med vann over barnets hode og sier: «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn».
Et dåpslys blir tent, som familien får med seg hjem. Mange steder blir barnet løftet opp og presentert for menigheten som blir bedt om å ta godt imot den døpte. Dåpshandlingen avsluttes med at presten oppfordrer foreldre og faddere til å be for barnet, lære det selv å be og bruke Bibelen og nattverden
I mange gudstjenester er det vanlig at faddere og/eller andre representanter for dåpsfølget deltar med skriftlesninger, takkebønnen for barnet og andre mindre liturgiske oppgaver. Har dåpsbarnet eldre søsken kan de mange steder også ha mindre oppgaver, som f.eks. å tørke av barnets hode. Dette blir avtalt med presten i forkant. Dåpsluen tas av før barnet bæres fram til døpefonten. Ved dåpshandlingen nevnes bare barnets fornavn (uten mellomnavn eller slektsnavn), men det fulle navn tas med i kunngjøringene i gudstjenesten.
Ved dåp av ungdommer og voksne, skjer det omtrent som beskrevet over, men dåpskandidaten vil da ofte føres inn i kirken uten ledsagere. Ordningen blir ellers tilpasset lokal skikk og behov i det enkelte tilfelle.