Åpningsnummeret var Vi eier skogene: "Jeg har aldri eid et tre. Ingen av mitt folk har noensinne eid et tre – skjønt slektens livssti slynget seg over århundrers blå høgder av skog". Da var tonen satt; med skogens slit, og skogens skjønnhet. Mye alvor. Og mye humor.
Erik Lukashaugen er først og fremst kjent for å ha tonesatt Børli-dikt. I 2013 gav han ut albumet "Av en sliters memoarer"., og i 2018 gav hen ut "Vi eier skogene", i anledning Hans Børlis 100-årsmarkering. For det siste ble han nominert til Spellemannsprisen.
Programmet Lukashaugen kom med var en vinter- og vårkonsert. Som han skulle turnert med denne våren. Men ble hindret på grunn av koronaen. Han fremforte også egne tekster. Blant annet "Min sønn".
Med seg på "scenen" hadde han Tarjei Nysted, som bidro masse. Han spilte fele, nøkkelharpe, mandolin og en fele med en påmontert lydforstekende "tut" (- som strykere brukte i orkester i radioens aller tidligste barndom, fortalte Nysted, for ikke å bli overdøvet av blåserne!).
Samspillet mellom Lukashaugen og Nysted (i alle betydninger av ordet) var nydelig. Og de fikk med seg publikum. For undertegnede var høydepunktet sangen Louis Armstrong om "Gamle, milde Satchmo".
En stor kveld.
Torbjørn Aas