- Med dette blir det tatt et stort skritt videre. Samarbeidet på tvers av alle partigrenser har vært godt, og det er viktig for denne saken, sa saksordføreren fra Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite, Norunn Tveiten Benestad (H) i Stortinget 10. mai.
Etter hundre år med kirkereformer og stadig styrkede nasjonale og internasjonale rettsnormer for vern av religionsfriheten, framstår Den norske kirke tydeligere som et trossamfunn. Organisatorisk, til dels også rettslig, har Den norske kirke fått en identitet ved siden av og adskilt fra statlige og kommunale myndigheter. Fra årsskriftet overføres myndighet og arbeidsoppgaver fra staten til kirken. Blant annet vil drøyt 1600 prester og andre kirkelige medarbeidere som i dag er statsansatte, få kirken som arbeidsgiver fra og med 1. januar 2017. Kirkemøtet vedtok allerede i april 2016 regelendringer som gjør at kirken kan være operativ som arbeidsgiver og økonomiforvalter fra 1. januar 2017.
Prosessen etter endringene i Grunnloven våren 2012 nådde 10. mai 2016 en ny milepæl. Det var et nesten enstemmig storting som sto bak grunnlovsendringene i 2012. Endringene i Kirkeloven fire år senere ble vedtatt enstemmig. (Se voteringsoversikt)
- Innst. 256 L (2015–2016) - Endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.)
- Stortingets debatt 21. mai 2012 om grunnlovsforslag om ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke, gir godt innsyn hvordan det politiske landskap da vurderte statens forhold til Den norske kirke.
Se opptak av debatten på Stortingets nett-tv
- Det er gledelig at alle partier på Stortinget bidrar konstruktivt i den skrittvise prosessen Kirkemøtet har bedt om, sier direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen. Han har vært aktivt med i dette arbeidet de 10 årene han vært leder i Kirkerådets sekretariat.
- Prosessen med å endre statskirkeordningen er godt forberedt fra kirkens side. Dette handler om en stat som ikke lenger kun knytter seg til ett trossamfunn, og en kirke som i større grad fristilles til å være selvstendig trossamfunn. Vi har forsøkt å tilrettelegge endringene slik at medlemmer og ansatte skal merke minst mulig til dem, sier han.
Etter stortingsdebatten om endringene i Kirkeloven 10. mai 2016. Fra venstre: Iselin Nybø (V), Norunn Tveiten Benestad (H), direktør i Kirkerådet Jens-Petter Johnsen, Anders Tyvand (KrF), Tone Merete Sønsterud (A) og leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
Stortingsvedtaket fra 10. mai 2016 gir konklusjonen på en prosess som omfatter omfattende utredningsarbeid fra både kirken og regjeringen siden 1998. Det brede kirkeforliket på Stortinget i 2008 og Stortingsmelding nr. 17 (2007-2008) "Staten og Den norske kirke" ligger bak den nye kirkeloven Stortinget nå har vedtatt. Vedtaket om grunnlovsendringer fra mai 2012, er den andre viktige merkesteinen på denne veien.
Fra Stortingets talerstol understreket kulturminister Linda Hofstad Helleland at den brede kirkelige og politiske tilslutningen til prosessen har vært avgjørende.
- Reformer i den kirkelige lovgivningen har skjedd gradvis. Trinn for trinn er det etablert kirkelige organer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Jeg gratulerer kirken med den store dagen og ønsker lykke til med ansvaret og forpliktelsene som ligger i det å være eget rettssubjekt, sa statsråden.