Når Kirkemøtet 2021 under tittelen «Mer himmel på en truet jord» skal behandle kirkens målsettinger for arbeid med klima, miljø og bærekraft frem mot 2030 skjer dette 25 år etter at samme organ behandlet saken «Forbruk og rettferd». I denne perioden har verden forandret seg, og Kirkemøte og andre kirkelige organer behandlet dette arbeidsområde mange ganger.
Hvor stort Dnks engasjementet på feltet har vært blir tydelig i det som skrives 2019 av tidligere Vårt Land journalist Jan Arild Holbek i sin bok «Rådet som forandret kirken» som omhandler Kirkerådets 50årige historie:
Dnk har vært i flere tiår vært en pådriver for en radikal miljø- og klimapolitikk. Gjennom mer enn 30 år har KM og BM produsert omfattende utredninger og kraftfulle uttalelser om forbruk og rettferd, skaperverk og bærekraft, klima og internasjonal solidaritet. … Mange av folkekirkens medlemmer vet nok ikke hvor «grønt» deres kirke er. (s. 95-96)
Det Holbek beskriver her er en lang rekke saker i kirkens råd og utvalg med mange omfattende vedtak rettet mot aktører i samfunn og kirke. Det adresseres både enkeltpersoner, organisasjoner, politiske partier, Storting og regjering, men også gjentatte ganger kirkelige aktører fra menigheter, over fellesråd, bispedømmer til nasjonale organer.
Overordnete fellestrekk
Er temaet ny, tas utgangspunkt i en global og nasjonal situasjonsbeskrivelse og samfunnsanalyse, for deretter å vedta målsettinger for kirken og utarbeider handlingsprogrammer for en gitt periode.
Etter en slik periode foretas det evalueringer som så gir føringer for veien videre og nye målsettinger. Studerer man disse, kan man trygt si at kirkens ambisjoner på feltet over tid ikke svekkes, men bekreftes og skjerpes.
Tre sentrale behandlinger og vedtak
I løpet av denne 25års-perioden er det særlig tre Kirkemøtebehandlinger som skiller seg ut: «Forbruk og rettferd» (KM 10/96) og «Truet liv-troens svar» (KM 04/07), samt behandlingen av sluttrapporten for Skaperverk og bærekraft
Vedtakene i de første to sakene pekte fremover og førte til to tiårige satsinger som ble evaluert, både underveis og ved avslutning. Disse evalueringene ble på sin side utgangspunkt for valg av nye mål, målgrupper og tiltak:
- 1996 Forbruk og rettferd
Kirkemøtet fattet i sak KM 10/96 FORBRUK OG RETTFERD et vedtak i fire punkter som oppsummert ber om…
- at det sendes informasjon/ brev til alle menigheter med ønske om oppfølging fra deres side
- at Kirkerådet utarbeider et gudstjenesteforslag, gjør engasjementet kjent for organisasjoner, politikere og andre samarbeidspartnere
- at de sentralkirkelige råd, bispedømmerådene og menighetsrådene følger opp de utfordringene som er beskrevet med klare målsettinger og regelmessige rapporteringer for å vurdere fremdriften.
Kirkemøtet formulerte sitt vedtak som et brev til alle menigheter, utformet som en gudstjenesteliturgi med syndsbekjennelse, tekstlesning, bønner og salmer. Brevet slutter med en «utsendelse» med 9 områder som bes følges opp (3x3 klokkeslag for oppbrudd, handling, håp). Her nevnes det som områder for oppfølging og engasjement:
Samarbeid om lokal agenda 21, Fondsforvaltning, Merkeordning for rettferdige varer (Fairtrade), Ressursbevissthet, Bruk av tid og penger, Menneskesynet i forbrukerkulturen, Urbefolkninger, Gjeldssanering for de fattigste land, Klima, Grønn skatt.
Det ble foretatt en midtveisevaluering av KM i 2001, og en omfattende sluttvurdering i behandling av en ny sak i 2007.
- 2007 Truet liv – troens svar
11 år senere, behandler Kirkemøtet arbeidsfeltet på nytt under overskriften «Truet liv – troens svar - Kirkens vitnesbyrd i lys av klimaendringer og arbeid med miljø, forbruk og rettferd» (KM 04/07). Vedtaket i saken er på hele 2, 5 sider og henvender seg både til de sentralkirkelige råd og bispedømmerådene, menighetene og fellesrådene, oss som enkeltmennesker, samt regjering og Storting.
Oppsummert er utfordringene til disse adressatene som følger:
de sentralkirkelige råd og bispedømmerådene
- umiddelbar iverksette en bærekraftreform som berører all kirkelig virksomhet
- omprioritere ressurser og søke om statlige midler
- lage milepælplan med årlige mål og innarbeide i kirkens strategiplan
- tydeliggjøre troens økologiske dimensjon i alt kirkelig arbeid
- hjelpe enkeltmennesker og menigheter til en jordvendt kristent praksis
- utarbeide materiell
- økumenisk og interreligiøs dialog
- kurse kirkelige ansatte og utvikle tjenlige samarbeidsstrukturer og gode kommunikasjonslinjer
- utvikle regionale spesialområder
- få til samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner
menighetene og fellesrådene
- Å samarbeide bredt med andre lag og organisasjoner i nærmiljøet
- Å bli grønne menigheter og arbeide med miljøfyrtårnsertifisering av fellesråd
- Å feire ”Skaperverkets dag” og å bruke advents- og fastetiden bevisst
oss som enkeltmennesker
- Undring, glede og takknemlighet
- Bruke vårt handlingsrom praktisk og politisk
regjering og Storting
- inngå en tverrpolitisk allianse for å vedta et omfattende klimaforlik med kraftige kutt i Norges klimagass-utslipp
- arbeide for en ny og langt mer ambisiøs klimaavtale der alle land deltar, med differensierte forpliktelser og mer hjelp til fattige land til klimatilpasning
- satse betydelig mer på forskning og bruk av fornybar energi
- at petroleumsutvinning blir CO2-nøytral og ikke skaper økt belastning på sårbart miljø, særlig i nordområdene
- SPUs investeringer flyttes til bransjer som fremmer framtidsrettet klimavennlig energi og en større andel brukes til klimaforskning og strakstiltak, for eksempel til å forhindre avskoging i tropiske regnskogsområder
- iverksette nødvendige tiltak og kreve noe av oss alle
- utforme en nasjonal strategi og handlingsplan for bærekraftig utvikling
Dette vedtaket førte til en ny behandling av Kirkemøte året etter, og etter at Kirkerådet hadde utarbeidet et omfattende forslag vedtok KM 2008 det økumeniske samarbeidsprosjektet som kom til å hete «Skaperverk og bærekraft- et felles kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn». Sentrale samarbeidspartnere ble Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp.
Det foreligger en omfattende sluttevaluering som blant annet ble behandlet av Kirkerådet (KR 67/16). Det var tenkt at Kirkemøte 2017 bare skulle få den forelagt til orientering. Men etter konstituering vedtok Kirkemøtet at den skulle saksbehandles.
- Kirkemøte 2017 Sluttrapport Skaperverk og bærekraft
Det er i denne behandlingen av sak KM 16/17 Sluttrapport Skaperverk og bærekraft at det ble vedtatt at det skulle utarbeides en sak om fremdrift og måloppnåelse på kirkens arbeid med klima og miljø til Kirkemøtet i 2021.
I komitemerknader til og vedtaket i denne saken gis det også en rekke føringer for innholdet i en slik sak:
- KM kommenterer og anerkjenner arbeidet som er gjort og ønsker seg en forsterket satsing fremover
- KM ønsker mer gjennomslag når det gjelder flere grønne menigheter, mer samarbeid med andre aktører og konkrete tiltak i kirken for å redusere klimagassutslipp og miljøskader
- Støtte til Grønn kirke-miljøledelse i praksis, med særlig fokus på grønne menigheter og fellesråd, økt samarbeid på prostinivå og fokus på utslippskutt fra kirkebygninger og reisevirksomhet
- Videreføring og tydeliggjøring av ressursgruppene i bispedømmene
- Støtte til en tydelig satsing på feltet med budsjett- og personalressurser fra Kirkerådet
Sentrale behandlinger og vedtak
I tillegg til disse tre behandlinger i 1996, 2007 og 2017 kommer en rekke andre KM-saker, enten om hele feltet eller delemner. Her er en oversikt. Men det er særlig disse tre som viser KMs høye ambisjonsnivå, ønske om tema og målgruppe, samt forventningene om engasjement av kirkens ulike aktører og enheter.
Etter 2017:
Også etter 2017 fortsetter det grønne arbeidet langs de samme linjene, noe som bl.a. Kirkerådets årsrapporter for 2018 og 2019 viser. Noen stikkord:
- ved utgangen av 2019 var det 390 grønne menigheter og andelen er nå på 35,5% på landsbasis. Gjennom dette arbeidet skal vern om skaperverket omsettes til konkrete tiltak i lokalmenigheten.
- Grønn kirke – miljøledelse i praksis i samarbeid med stiftelsen Miljøfyrtårn, KA og Norges kirkevergelag ble videreført og utviklet for å jobbe med miljøledelse og reduksjon av klimagassutslipp, særlig gjennom kirkebygg og reisevirksomhet.
- I 2019 ble det vedtatt ny reisepolicy for Kirkerådets sekretariat som skal redusere Kirkerådets klimagassutslipp med 8 % årlig frem mot 2030
- Det ble gjennomført en ny klimafotavtrykksanalyse for Dnk for driftsåret 2017 som ble behandlet av Kirkerådet (KR 40/20). Den viser status quo når det gjelder utslipp
- Kirkerådet samarbeider løpende i Klimavalgalliansen og er årlig medarrangør av konferansen Broen til framtiden
- Kirkerådet arrangerte en europeisk kirkelig miljøkonferanse sommeren 2019 i samarbeid med ECEN (European Christian Environmental Network)
- Kirkerådet avga juni 2020 en høringsuttalelse til regjeringen om Klimakur 2030
- Regionalt: I 2019 var Oslo bispedømme og Den norske kirke partner i Oslo Europeisk miljøhovedstad, og deltok med flere grønne kirkelige arrangementer. I Borg fortsetter prosjektet Håpets katedral og i Stavanger bispedømme er Grennhouse Bogafjell blitt sertifisert som den førte grønne ungdomsmenigheten.