Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Kirkens klimamelding - bakgrunn for samarbeid med Miljøfyrtårn

Kirkemøtet ba i 2012 Kirkerådet om å lage en klimamelding for Den norske kirke. Målet var å kartlegge kirkens klimafotavtrykk i løpet av ett år. Dette skulle være et startpunkt for målrettet arbeid med å redusere kirkens klimagassutslipp.

Klimameldingen, som Kirkerådet utarbeidet sammen med firmaet MISA (Miljøsystemanalyse, nå en del av Asplan Viak AS) i løpet av 2014 viser at Den norske kirkes samlede klimafotavtrykk for driftsåret 2012 var 107 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer omtrent de årlige utslipp fra kommunal tjenesteproduksjon i en by med 100 000 innbyggere. Meldingen viser hvordan aktiviteter til mange hundre enheter, fra menigheter lokalt til Kirkerådet nasjonalt, bidrar til dette fotavtrykket. Det er særlig kirkebyggene, både når det gjelder energi og drift og vedlikehold, som er den største enkeltfaktoren i regnskapet. Den utgjør omtrent 60 % av utslippene. Når det gjelder regionalt og nasjonalt nivå i Dnk er  det særlig reisevirksomhet som bidrar til klimagassutslipp.

Klimameldingen er klar på at man bare i fellesskap kan redusere dette nevneverdig, og gir derfor føringer for samhandling frem mot 2030. Både Kirkerådet og Kirkemøtet har støttet dette tydelig.

Kan man redusere kirkens samlede klimagassutslipp til for eksempel 75 000 tonn (omtrent 30 %) i denne perioden? Det er bare fellesskapet av kirkens mange aktører som kan svare på dette.

Samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn

Miljøledelse er et etablert fagbegrep for arbeidet med å integrere miljøhensyn i egen virksomhet, det vil si i eksisterende styringssystemer, ledelse og organisasjon. Stiftelsen Miljøfyrtårn, som er Norges mest brukte system for miljøledelse, har etablert et godt system for miljørapportering (MRS-portal) og representerer det best tilgjengelige fagmiljø for formålet. Sentrale aktører som Kommunens Sentralforbund, LO, NHO og Virke står bak ordningen som brukes av flere tusen virksomheter. Den er offentlig, synlig og gir sine brukere utfordring og hjelp til kontinuerlig og systematisk arbeid. Liknende systemer for «eco-management» finnes også i en rekke andre kirker i Europa. Statlige virksomheter er siden 2005 pålagt å ha et system for miljøledelse. Regjeringen arbeider for at også alle kommuner innfører noe av det samme. Et samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn sikrer derfor kvalitet og gir forutsigbarhet.

Sertifisering av store enheter

Som andre merkeordninger (for eksempel for Fairtrade og økologiske varer) har Miljøfyrtårn et eget merke for sertifisere bedrifter som et synlig tegn og kvalitetsstempel for arbeidet som er gjennomført. Dette forutsetter en godkjenning av sertifisør, oftest fra hjemkommunen og en kontinuerlig oppfølging med årlig rapportering og resertifisering hvert tredje år for å beholde sertifikatet. Det medfører kostnader og krever innsats, men gjør det mulig å synliggjøre sitt miljøarbeid.

Både Kirkerådet, de fleste bispedømmekontorene og en del fellesråd har vært miljøfyrtårnsertifisert i en årrekke, men hittil hver for seg. Dette skal fortsette og utvides med alle bispedømmeråd og flere kirkelige fellesråd, gjerne de største. Klimameldingen viser at de 30 største fellesrådene, sammen med bispedømmerådene og Kirkerådet, står for over halvparten av Den norske kirkes samlede klimagassutslipp. Sertifiserte enheter må betale for dette selv, og har dermed en større grad av forpliktelse for deltakelse og oppfølging. Gronne menigheter og grønne fellesråd kan bli del av dette arbeidet gratis. Det er nærmere omtalt under andre faner.

Kontaktinformasjon for Den norske kirke, Kirkerådet

Kirkerådet, postboks 799 Sentrum, 0107 Oslo

Tlf.: 23 08 12 00

Epost: post.kirkeradet@kirken.no

Redaktør: Ingeborg Dybvig

Digital redaktør: Svend Ole Kvilesjø

Nettsiden gronnkirke.no er en videreføring av samarbeidsprosjektet Skaperverk og Bærekraft som ble avsluttet i 2016.