Nasjonale råd og oppfordringer for kirken

I denne artikkelen finner du til en hver tid gjeldende råd for kirken og kirkens aktiviteter, basert på retningslinjer og anbefalinger fra helsemyndighetene.

Denne siden er ikke lenger i bruk.

Se oppdaterte retningslinjer på disse sidene:

 

 

 

 


Oppdatert 05. mai kl 10.00: 

Denne siden er ikke lenger i bruk. 

 

 

 

Oppdatert 28. april kl. 13:45

Kirkerådet, KA, Bispemøtet og Norges kirkevergelag samarbeider om å utarbeide en bransjestandard for kirken. Når den er klar, vil den legges ut på denne siden. Les mer om arbeidet med bransjestandard her.

Innhold i denne artikkelen



Den norske kirke vil være til stede for mennesker

Oppdatert 13.3.20

Den norske kirke er opptatt av å være tilgjengelig og til stede også i en krisetid, men det vil skje på andre måter enn til vanlig. Alle må tenke alternativt i forhold til hvordan vi kan tilby fellesskap, bønn og samtale til de som ønsker det.
Både Kirkerådet, bispedømmer og menigheter lager og deler nå en rekke digitale kirkelige tilbud: For eksempel videoandakter, gudstjenester og prekener som strømmes, bønner og salmelister fra Spotify. På kirken.no og kirkens nasjonale Facebookside legges lenker lett tilgjengelig til NRKs gudstjenester, radiogudstjeneste, morgenandakter, nettprestene, Kirkens SOS og aktuelle podkasts. På kirkens digitale bønnevegg kan mennesker oppfordres til å be og tenne lys.


Lenke til artikkel på kirken.no
Lenke til bønneveggen
Lenke til nettprestene
Lenke til Kirkens SOS


Dersom man vurderer å holde kirken åpen for at de som ønsker det kan tenne et lys eller ha en stille stund, må dette gjøres i samråd med lokale helsemyndigheter. Det må foretas en grundig risikovurdering i forhold til faktorer som smitterisiko, kommunens regelverk, økt behov for renhold, vakttjeneste osv. KAs eksempel på en ROS-analyse kan være nyttig.

Åpne kirker

Ny 8.4.20

Flere kirker har åpne dører for lystenning, bønn og samtale med en ansatt. Dette kan utvides og utvikles videre uten å komme i konflikt med reglene. Det oppfordres til dialog med lokale helsemyndigheter og at man følger KAs veiledning om renhold.

KAs råd om vask av kirken

Spørsmål og svar fra KA og vask av kirker

KAs eksempel på en ROS-analyse.


Gudstjenester og annen aktivitet

Oppdatert 30.3.20

Alle menigheter i Den norske kirke bes avlyse planlagte gudstjenester og annen organisert aktivitet i kirkene og på menighetshus. 

I løpet av denne perioden kan det avholdes begravelser eller andre kirkelige handlinger i samråd med lokale helsemyndigheter og de involverte.

Det er kun strengt nødvendige aktiviteter som kan gjennomføres slik situasjonen er nå, og det må gjøres i samråd med helsemyndighetene.


Konfirmasjon

Oppdatert 20.3.20

Vi ber om at alle vårens konfirmasjoner utsettes til etter sommerferien.

Så langt som mulig, bør menighetsrådene sette opp en ny tentativ konfirmasjonsdato. Det er viktig å raskt gi god informasjon om dette til konfirmantene og deres foresatt. Det er viktig å ta forbehold om at det kan bli endringer i tråd med helsefaglige råd og myndighetenes beslutninger.

I spesielle tilfeller kan man lokalt avtale å gjennomføre konfirmasjon. Det må gjøres i samråd med kirkevergen, de involverte og lokale helsemyndigheter.

Menighetene bør legge en plan for hvordan konfirmasjonsundervisningen nå skal gjennomføres. Planene bør ikke overstige det man klarer å gjennomføre gitt økonomi og teknisk kompetanse.

Kirkerådet har inngått en avtale med Sjømannskirken om bruk av nettkonfirmant-opplæringen. Les mer informasjon her.


Vielser

Oppdatert 16.3.20

Vi ber om at alle følger lokale, regionale og nasjonale råd og retningslinjer fra myndighetene i forbindelse med vielser.

Reglene og anbefalingene varierer fra kommune til kommune, og kan endre seg raskt. Kirken bør være behjelpelig med å finne gode løsninger for vigsel. Dette må skje i samråd med kirkeverge, de involverte og lokale helsemyndigheter.


Begravelser

Oppdatert 25.3.20, justert 26.03.20.

Det er kommuneoverlegen og lokale helsemyndigheters retningslinjer som avgjør hvor mange deltakere det kan være til stede. Dette varierer fra kommune til kommune. Kirkens egen praksis må ikke være mer restriktiv enn det lokale helsemyndigheter har bestemt. 

Dette er en felles veiledning fra Kirkerådet, Bispemøtet og KA:

Koronapandemien representerer en særlig belastning for pårørende i forbindelse med dødsfall. Det gjelder både der dødsfall skjer som følge av koronavirus, men også for alle som mister en av sine nærmeste i den aktuelle situasjon.

Belastningen knytter seg særlig til de nødvendige begrensninger som er fastsatt av helsemyndighetene lokalt og nasjonalt når det gjelder hvor mange som tillates å delta ved seremonier, men også rutiner for håndhilsning og fysisk kontakt. Dette er begrensninger som gjelder også for kirkelige seremonier.

Det er derfor av vesentlig betydning at alle som kontakter Den norske kirke i forbindelse med dødsfall i egen familie, blir møtt med særlig imøtekommenhet og forståelse fra kirkelig personell og at både prestetjeneste og fellesrådsansatte gjør sitt ytterste for å finne fram til seremonielle løsninger som oppleves ivaretakende for de pårørende.

Bispemøtet vil minne om at det av sjelesørgeriske hensyn tilrås at gravferdsseremoni med jordpåkastelse skjer innenfor alminnelige tidsfrister etter dødsfallet.

Den spesielle situasjonen medfører også at det ofte vil være grunnlag for en restriktiv praksis for behandling av søknader om forlenget frist for gravlegging eller kremasjon. KA minner også om § 13 i gravferdsloven som understreker at kirkelig fellesråd kan forkorte fristene for gravlegging og kremasjon dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det.

Bispemøtet og Kirkerådet arbeider samtidig med å utvikle forenklede liturgier og ordninger som vil være godkjent for bruk i de situasjoner der det viser seg nødvendig med mer fleksible løsninger. Nærmere informasjon om dette vil komme i løpet av neste uke.

Å utsette minnesamvær, kombinert med en gravferdsseremoni kun for de nærmeste innenfor 10-dagersregelen, kan være en god løsning, eventuelt sammen med streaming av seremonien der det er mulig og etter de retningslinjer som gjelder for dette. En forenklet liturgisk ordning til bruk for en senere kirkelig seremoni i tilknytning til et utsatt minnesamvær, er blant det som nå vurderes utviklet (se avsnitt over). Unntaksvis kan også jordpåkastelsen gjennomføres etter kremasjon, men senest innen seks måneder.

Bispemøtet vil avslutningsvis minne om at utsettelse av et større antall seremonier senere kan representere kapasitetsutfordringer for prestetjenesten og ber om at det ikke skapes forventninger i møte med pårørende som blir vanskelige å imøtekomme på et senere tidspunkt.

Prest/prost og kirkeverge bør ha løpende kontakt med begravelsesbyrå slik at de er kjent med lokal fleksibilitet i forbindelse med seremonier.

Les om strømming av begravelser hos KA.

Forkortet ordning for gravferd

Oppdatert 27.3.20

Vi mener det er viktig å holde gravferdsseremonien med jordpåkastelse så tett opp til dødsfall som mulig. Det er først og fremst en sjelesørgerisk vurdering og ut fra faglige råd at vi mener at dette må være hovedregelen. 

Formålet med den forkortede ordningen er at prester i samråd med pårørende skal kunne velge å gjennomføre kortere gravferd enn i gjeldende ordning. Den forkortede ordningen beregnes å vare 20 minutter og kan benyttes under Covid-19-pandemien.

Kirkerådet vedtok torsdag 26. mars en «forkortet ordning for gravferd» med hjemmel i et vedtak i Kirkemøtet 2002, (KM 2002 sak 8 pkt 3).

Ordningen er ikke ny, den er en forkortet utgave av den sist vedtatte ordning for gravferd, som de fleste menigheter bruker.

Dette er de viktigste endringer fra dagens ordning for gravferd:

  • De fleste kan-ledd er tatt ut
  • Alle salmer er gjort til kan-ledd
  • Muligheten for korte hilsninger, pålegging av blomster og/eller krans og eventuelt andre minnehandlinger, som opplesning, musikk, lystenning o.a., er tatt ut.
  • Skriftlesningen er begrenset til én tekst, normalt fra Det nye testamentet

Kirkerådet vedtok dette på sitt møte 26. mars.

Les og last ned liturgien her.


Påske – planlegg for gudstjenester og fellesskap på nett

Oppdatert 30.3.20

Påskegudstjenestene vil foregå via TV, radio og internett. NRK TV direktesender gudstjenester fra Tromsø domkirke palmesøndag, langfredag og første påskedag. På facebook.com/dennorskekirke strømmer vi kveldsgudstjenester fra Nidarosdomen de samme helligdagene.

Vi oppfordrer kirkelige medarbeidere til å utvikle et tilbud i forbindelse med påskens viktigste merkedager. Dette kan være direktesending av gudstjenester, kreative fremstøt som drive-in gudstjeneste eller formidling av budskapet på en annen måte.

 

Bruk av kirkeklokkene

Oppdatert 2.4.20 om 1. påskedag

Ringing 1. påskedag

Bispemøtet, Kirkerådet, Kirkevergelaget og KA oppfordrer til å ringe med klokkene i tidsrommet 1055-1100 første påskedag. Dette gjelder for alle kirker der det var planlagt gudstjeneste denne dagen.
Der det er andre lokale ringeskikker på påskedag som man ønsker å opprettholde, kan man gjøre dette. Noen steder ringes det for eksempel fra kl. 10-11 første påskedag.

Klokkene ringer for å markere Kristi oppstandelse og at påsken ikke er avlyst. Kirkeklokkene er lyden av folkekirken lokalt. I år blir dette kirkens måte å markere påsken på, i tillegg til alt som skjer på digitale flater og i kontakt med folk over internett og telefon.

Ringing lørdager klokken 17

Kirkemøtet vedtok i 2015 regler for bruk av kirkens klokker. Bispemøtet og Kirkerådet er av Kirkemøtet gitt myndighet til å beslutte unntak fra reglene.

Nå har Bispemøtet og Kirkerådets arbeidsutvalg vedtatt et koronaunntak som bestemmer hvordan kirkeklokkene kan brukes:

  1. Bispemøtet og kirkerådets arbeidsutvalg anbefaler at man lokalt vurderer å ringe helgen inn i 5-10 minutter lørdag kl. 17, som et tegn på kirkelig nærvær og forbønn. Bispemøtet og Kirkerådets arbeidsutvalg forutsetter videre at den vanlige høytidsringing i tilknytning til høytidene opprettholdes, og dermed gjennomføres i påsken, i tråd med lokale tradisjoner.
  2. Det forutsettes at det informeres godt om dette nasjonalt og i lokalsamfunnet.

Les vedtaket fra Bispemøtet her.


Samfunnskritisk personell

Oppdatert 22.3.20

Gravferdsforvaltning og gjennomføring av gravferder er fra torsdag 19. mars definerts som en samfunnskritisk funksjon. Dette kan få betydning for rett til plass i barnehage og barneskole for ansatte som utfører oppgaver knyttet til disse funksjonene. I denne artikkelen får du mer informasjon.


Dødsbud

Oppdatert 17.3.20

Koronapandemien endrer også kirkens oppgave med å gå med dødsbud på vegne av politiet. Etter kontakt med nasjonale helsemyndigheter og drøfting med tillitsvalgte sender Kirkerådet ut følgende retningslinjer:

Vi følger Folkehelseinstituttets anbefaling om dødsbud i denne spesielle situasjonen som er:

  1. At det først tas en telefon til den etterlatte hvor man overbringer beskjed om dødsfall
  2. Presten søker å få oversikt over smitte/karantenesituasjonen i huset og avklarer om besøk er ønskelig/mulig.
  3. Dersom presten skal oppsøke en familie med smitte, bør han/hun ikke gå inn i huset og holde god avstand (> 2 m).

Beredskapen vil ikke kunne fungere som før overalt i denne situasjonen. Noen kommuner har stengt grensene, mens andre bevegelser utløser karantene. Dette er utfordringer som må løses lokalt ut fra de ulike begrensningene som lokale helsemyndigheter setter.

Det er viktig at vi fortsatt kan levere god kvalitet på tjenesten med dødsbud og at vi samtidig ikke setter oss selv og andres helse i fare. Vi oppfordrer derfor prostene til å ha tett kontakt med prestene for å tilrettelegge tjenesten best mulig i denne situasjonen.


Arbeidstakere over 65

Oppdatert 13.3.20

Personer over 65 er en egen riskogruppe. I utgangspunktet er ikke alder over 65 i seg selv nok til å bli tatt ut av tjeneste. Eventuelle underliggende sykdommer kan i kombinasjon med alder utgjøre en økt risiko. Prostene må ha dialog med prester over 65 om tilrettelegging for å unngå smitterisiko.


Reiser

Oppdatert 13.3.20

Kirkerådet ber alle ansatte følge de nasjonale rådene og påleggene fra helsemyndighetene. Det betyr:

  • Unngå alle fritidsreiser.
  • Unngå reiser i Norge som ikke er strengt nødvendige. Dette omfatter de fleste reiser både jobb og privat. Strengt nødvendige reiser kan for eksempel være tjenestereise for å forrette begravelse eller meddele dødsbud (ikke uttømmende liste).
  • Utsett eller avlys utenlandsreiser.
  • Hvis man må reise, unngå offentlig transport så langt det er mulig.

Vi ber også alle ansatte om å følge eventuelle regionale og lokale råd og pålegg som går ut over de nasjonale retningslinjene.

Her finner du Helsedirektoratets vedtak fra 12. mars

Forskrift for fjernmøter i alle kirkelige råd

Oppdatert 18.3.20

Kirkerådet har vedtatt en hasteforskrift om bruk av fjernmøter for alle kirkelige råd. Denne er ment å bidra til at drift av og i de kirkelige rådene lokalt, regionalt og nasjonalt kan opprettholdes så lenge korona-tilstanden varer.

Les brev fra Direktør Ingrid Vad Nilsen

Les forskrift om endring i regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet hos lovdata.no

Les midlertidig forskrift om fjernmøter i kirkelige organer for å begrense spredning av Covid-19 hos lovdata.no

Gjennomføring av menighetsmøter

Menighetsrådet skal hvert år gi menighetsmøtet en orientering om det kristelige arbeidet i soknet, jf. kirkeloven § 9. På menighetsmøtet legger menighetsrådet også frem godkjent regnskap med revisors revisjonsberetning for foregående år. Menighetsmøte har dog ikke formell rolle i å godkjenne regnskap og årsrapport.

Som følge av restriksjonene fra statlige helsemyndigheter for arrangementer som samler mange mennesker, vil menighetsmøtet for tiden vanskelig la seg gjennomføre i sin tradisjonelle form. Hvis disse restriksjonene får lang varighet, bør det enkelte menighetsråd vurdere alternative måter å gi orientering og legge frem regnskapet på. Informasjon på menighetens hjemmeside kan være en aktuell løsning.

Siden informasjon og åpenhet om rådets virksomhet er det sentrale så vil dette hensynet være godt ivaretatt gjennom at de sentrale dokumentene legges ut på menighetens nettsider e.l. Og det er jo ikke noe til hinder for at en tar et menighetsmøte til høsten når situasjonen forhåpentligvis vil bli mer normalisert. Kirkerådet viser til håndboken for menighetsråd og kirkelig fellesråd:

"Dermed er soknemøtet ein god plass for deltaking og engasjement i lokalkyrkja jf. kap. 2.10 og vedlegg 3 § 9. Frista for å leggje frem revisorfråsegn til rekneskapet er 1. april. Soknemøtet bør difor haldast ein gang etter dette."


Verneombudenes rolle

Oppdatert 13.3.20

Her er hovedverneombud Hilde Fyllings beskrivelse av verneombudsrollen:
«Hovedverneombudene samarbeider med bispedømmeledelsen i utarbeidelse av konkrete anbefalinger til ansatte. De er gode rådgivere for verneombudene i prostiene og på bispekontoret. Verneombudene i prostiet holder kontakt med prosten om tiltak, møter, konkrete anbefalinger etc. Det er viktig å gi prestene trygghet i at det er riktig å prioritere smittevern strengt. Ta kontakt med verneombud i fellesråd, der det er aktuelt, for å samordne informasjon. Dersom verneombudene har kapasitet: Følg opp prester/ansatte for å finne ut av eventuelle utfordringer og problemer.»

Oppdatert HMS-rutine

Oppdatert 2.4.20

I lys av den pågående koronapandemien har arbeidsgiver oppdatert sin ROS-analyse pr 1 april. Dette har medført noen endringer i HMS-rutinen, som også er oppdatert pr 1. april. Ny tekst er merket med rødt. Rutinen gir anvisning på hvordan ansatte, og særlig prester, selv skal opptre i forbindelse med koronapandemien for å beskytte seg og for å unngå å spre smitte.

HMS-rutine håndtering av kirkelige handlinger/tjenester under koronapandemien - MS Word

HMS-rutine håndtering av kirkelige handlinger/tjenester under koronapandemien - PDF

Tjenestegjøring i andre prostier/utenfor tjenestedistrikt

Oppdatert 18.3.20

Partene er etter drøfting 17. mars enig om følgende knyttet til tjenestegjøring på tvers av prostigrenser:

Under gitte omstendigheter kan det være behov for å be prester gjøre tjeneste i andre prostier. Partene forutsetter at dette skjer etter avtale mellom den enkelte prest og prost, og i tett dialog med tillitsvalgte. Hvis oppgavene presten tillegges utenfor eget tjenestedistrikt, og oppgaver i eget tjenestedistrikt, ikke kan løses innenfor arbeidsplanens timetall, skal det utbetales overtid.

Partene ønsker også å presisere følgende: arbeidstidsordningen for prester er i en unormal situasjon, det understrekes at det er planlagt tid og 20 % ubunden arbeidstid som skal føres.

Endring av arbeidsoppgaver for ansatte på bispedømmekontorene og i Kirkerådet i en uforutsigbar periode

Oppdatert 18.3.20

Partene er etter drøfting 17. mars enige om følgende rammer og rutiner for endring av arbeidsoppgaver for ansatte på bispedømmekontorene og i Kirkerådet.

Ansatte som har lyst til å bidra på andre fagområder

Vi har mange ansatte som har kompetanse på flere områder enn vi bruker til daglig. Behov skal så langt det er mulig synliggjøres slik at medarbeidere blir gitt anledning til å melde fra at de kan tenke seg å endre helt/delvis arbeidsoppgaver for en periode.

Konkretisering av oppgaver

Oppgaver som trenger menneskelige ressurser må beskrives så langt det er mulig/hensiktsmessig. Dette er med og sikrer en hensiktsmessig forventningsavklaring.

Omdisponering innenfor styringsretten

Utgangspunkt for omdisponering er god dialog med den/de det gjelder og tillitsvalgte. Ansatte kan omdisponeres helt eller delvis. Disponering av ansatte må kontinuerlig vurderes opp mot virksomhetens behov. Det betyr at det vil ikke alltid være mulig å gi et tydelig tidsperspektiv på omdisponering. Ingen kan påregne å få et lengre varsel (f.eks. 14 dager på behov for endringer) på endringer.

Arbeidstid og overtid

Hvis oppgaver som tillegges arbeidstakeren ikke er mulig å løse innenfor ordinær arbeidstid gjelder HTA sine bestemmelser om overtid.

Dialog med tillitsvalgte og verneombud

Viktigheten av godt samarbeid og tett dialog med tillitsvalgte og verneombud på det enkelte kontor i en krevende og annerledes tid understrekes. Hyppige møtepunkter på nett eller telefon er viktig. Et referat gir felles hukommelse. Bruk gjerne alternative former f.eks. delt dokument som oppdateres under hvert møtepunkt.

Varighet

Partene har en felles forståelse av at rutinene gjelder så lenge den ekstraordinære situasjonen knyttet til korona-epidemien pågår.

Arbeidsplaner, arbeidstid og tilleggslønn for prester

Oppdatert 16.3.20

NB: GJELDER PROSTER OG PRESTER

Vi blir kraftig utfordret på rask endring og omstilling i disse dager. Når de sentrale partene forhandlet arbeidstidsavtaler hadde de hovedfokus på ordinær drift. Det tydelige formålet i lov- og avtaleverk om å sikre gode rammer for alle ansatte gjelder også inn i det ekstraordinære. I denne situasjonen understreker vi viktigheten av tett dialog mellom partene på alle nivå i virksomheten. Teksten under er drøftet med Presteforeningen og Fagforbundet teoLOgene.

Arbeidsplanene legges til side

En konsekvens av de retningslinjene som kom fra regjeringen 12. mars er at alle avtalte arbeidsplaner må legges vekk.  Gudstjenester avlyses, møter og samlinger avlyses. Situasjonen krever klokskap, kreativitet og fleksibilitet.

Arbeidsgiver (prosten) kan omdisponere ansatte til andre tidspunkt enn det som ligger i arbeidsplanen. Viktigheten av godt samarbeid og tett dialog med tillitsvalgte og verneombud (både regionalt og lokalt) i en krevende og annerledes tid understrekes. I uforutsigbar situasjon er faste hyppige møtepunkter på nett eller telefon viktig. Ordinært skal det skrives referat fra lokale og regionale kontaktmøter.  Et referat gir felles hukommelse. Bruk gjerne alternative former f.eks. delt dokument som oppdateres under hvert møtepunkt.

Alle prester vil få endret tidspunkter når de arbeider. Noen steder vil det være behov for å omdisponere utover ordinære tjenestesteder (f.eks når en eller flere prester sitter i karantene i henhold til nasjonale retningslinjer eller er smittet.) Prostene skal i størst mulig grad ta hensyn til ansatte som er i risikogruppene, eller bor sammen med mennesker i risikogruppene, som har eneansvar for barn eller ektefelle i prioriterte yrkesgrupper.

Arbeidstid

Arbeidsplikten er ikke endret, men rammene vi skal utøve den i er kraftig endret. Situasjonen vil være uforutsigbar en stund fremover. I dag er det vanskelig å overskue de praktiske konsekvensene med stengte skoler og barnehager. Vi som kirke skal være synlige og tydelige i den samfunnsdugnaden som kjer nå. Telefon, e-post og sosiale medier vil være viktige arbeidsverktøy fremover. Disse arbeidsverktøyene kan like gjerne brukes fra hjemmet. Med færre møter og arrangementer vil det være lettere å tilrettelegge arbeidsdagen slik det er mest praktisk for den enkelte. For å gjøre det enklest mulig i en uvanlig periode bes alle om å føre arbeidstid lik det er som er lagt i arbeidsplanen.

Tilleggslønn

Tilleggslønn skal ikke endres selv om søndagsgudstjenestene opphører for en periode. Særavtale for arbeidstid og fritid for prester i rettssubjektet Den norske kirke § 6 sier:

«Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn seks uker skal ikke medføre endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønn. Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn seks uker, skal det foretas en ny beregning av fast tilleggslønn.»

Partene på virksomhetsnivå vil være i løpende dialog om det skal foretas ny beregning hvis avvikene varer i mer enn 6 uker. Det skal ikke skje ny beregning før det eventuelt kommer melding fra partene på virksomhetsnivå. Arbeidsplaner kan endres med 14 dagers varsel. Nå er vi i en situasjon hvor alle er innforstått med at arbeidstidspunktene vil måtte endres.

Prester og arbeid på helligdager i påsken

Oppdatert 25.03.20

Partene er enig om følgende knyttet til arbeidsplaner og helge- og høytidstillegg i påsken:

  1. I denne ekstraordinære situasjonen er begge parter opptatt av at det er ekstra viktig å vise fleksibilitet og raushet for å finne gode løsninger.

    I forbindelse med påsken betyr det at prester skal føre arbeidstid slik den står i arbeidsplanen, og være disponibel for arbeidsgiver det antall timer som ligger i arbeidsplanen, innenfor de begrensningene som den enkelte arbeidstaker har for tiden.

    Partene understreker at arbeidsgiver kan omdisponere prester til andre tidspunkter i påsken enn det som ligger i arbeidsplanen. Det kan f.eks. være fordi man i et prosti ønsker å koordinere ulike aktiviteter, ønsker å bemanne en kirke med bønnevakter i påsken, eller andre tiltak på påskens dager som nødvendigvis ikke skjer på de tidspunkt som var satt opp i planen. Eller det kan være omdisponering til oppgaver nasjonalt, f.eks. moderere Den norske kirkes SoMe-kanaler.

  2. Dersom arbeidsgiver ikke har oppgaver som tilsvarer det antall timer som arbeidsplanen oppgir på helligdagene i påsken, er det arbeidsgivers ansvar, og helge- og høytidstillegget skal utbetales.

  3. Prester kan også, i tråd med det vi er enige om fra før, selv ta initiativ til å be om avspasering eller ferie i påsken. Dette innvilges hvis tjenesten tillater det, og medfører at helge- og høytidstillegget ikke blir utbetalt.

Andre forhold for arbeidstaker

Oppdatert 30.3.20

Bruk av tidssystemer ved koronarelatert fravær

20.mars kom flere endringer i regelverket knyttet til bruk av egenmelding, sykemelding og omsorgsdager. I vedlegget finner du en oversikt over det regelverket som gjelder nå. Tidsystemene er oppdatert med nye koder som også er beskrevet i vedlegget. Dokumentet er nå i oppdatert versjon pr 30.3.20.

Egenmelding sykefravær og omsorgsdager_oppdatert 30.03.2020 - doc

Egenmelding sykefravær og omsorgsdager_oppdatert 30.03.2020 - pdf

Ferie og plusstid

Arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver er innstilt på at dette er en krisetid der begge parter ønsker å vise forståelse og fleksibilitet. Det innebærer at arbeidsgiver ikke ber om eller oppfordrer ansatte til at det tas ut avspasering av plusstimer.

Dersom ansatte selv ønsker å ta ut avspasering, er det ikke noe forbud mot dette så lenge det er initiert fra den ansatte selv, og tjenesten tillater det.

Flytting og avklaring av ferie

Ansatte med godkjent ferie i mars – mai må få endret denne hvis de ønsker det.

Hjemme med sykt barn

Hjemmesituasjonen for mange ansatte er utfordrende med omsorgsoppgaver for barn, kombinert med arbeid som skal utføres hjemmefra. Arbeidsgiver ønsker å tilrettelegge arbeidssituasjonen best mulig for den enkelte. Les mer i dette dokumentet.

Alle kvoter for omsorgsdager er doblet fra og med 13. mars. Endringen gjelder i 2020. Nytt er at omsorgsdager kan brukes når skoler og barnehager er stengt i forbindelse med korona. I perioden hvor skoler eller barnehager er stengt kan den ekstra kvoten overføres mellom omsorgspersoner. Hvis omsorgsdagene ikke strekker til er arbeidsgiver innstilt på å finne løsninger med f.eks. velferdspermisjon.

Gravide

Det har blitt reist spørsmål om hvordan best ivareta gravide arbeidstakere i denne situasjonen: Arbeidsgivers svar er at det må utvises lokalt skjønn i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Og som alltid: følg rådene fra Folkehelseinstituttet.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"