Tekst: Christina Skreiberg
I kantinen ved NLA Høgskolen i Oslo sitter elever og skravler, spiser matpakke, diskuterer livssyn og hva de skal til helgen. På denne skolen underviser førsteamanuensis Knut Tveitereid i praktisk-teologiske emner. Han har bakgrunn som ungdomsprest i Den norske kirke, i Uranienborg menighet og i Storsalen i Oslo. Tveitereid har skrevet doktorgrad om Jesusetterfølgelse i kristne ungdomsorganisasjoner, og har også skrevet flere bøker rettet mot unge mennesker.
Nye former for menigheter.
Tveitereid, med all sin ungdomserfaring, mener Den norske kirke gjerne kan la seg inspirere litt av kirkene i England, Danmark og Tyskland. Dette er land hvor det eksisterer sammenlignbare folkekirker, men hvor man har valgt en alternativ strategi ovenfor unge voksne; I disse store folkekirkene støttes de som ønsker å starte nye typer menigheter.
Det har ført til lavkirkelige og høykirkelige, sakramentale og karismatiske, liberale og konservative menigheter. I England kalles bevegelsen “Fresh expressions”, og har eksistert i over ti år. De forskjellige menighetene samles rundt en felles interesse, et felles anliggende eller engasjement, og treffes på alt fra kafeer til pub’er, i gymsaler, skateparker – eller i kirkebygg! Dette skjer parallelt med soknestrukturen.
Mangfold.
– Det finnes mer enn 1000 slike menigheter, knyttet til Den anglikanske kirke rundt om i England. Disse menighetene er ikke ment å erstatte de lokale menighetene, og er ikke i konkurranse med disse. Formålet med ”Fresh expressions” er å nå ut til ulike grupper mennesker som ikke finner sin plass i kirken fra før, forteller Tveitereid. I følge nettsidene til The Church of England legges det vekt på å tilpasse hver av disse “Fresh expressions”-menighetene til den kulturen og til den sammenhengen menigheten oppstår i. Slik blir hver menighet unik, og møter de behov som unge mennesker har der de oppstår.
– I England, og i flere andre land, har de sluppet mangfoldet løs. Den siste forskningen fra i høst viser at en typisk ”Fresh expression”-menighet er ung, forholdsvis liten, med et snitt på ca. 50 personer, men samtidig at flertallet har en ikke-kirkelig bakgrunn. Fenomenet «Fresh expressions» har spredd seg til mange andre land også, som Sveits, Tyskland, Australia, New Zealand, USA, og Canada for å nevne noen, forteller Tveitereid, som tror på det å utvikle menigheter i forlengelse av unge menneskers engasjement.
Gruppedynamikk.
– I Den norske kirke vegrer vi oss kanskje litt for denne typen gruppedynamikk. Vi ønsker ikke å skape inn- eller utgrupper, vi tror det lett kan skape et skille mellom A- eller B-kristne, og det er det ingen som ønsker.
– Men jeg er redd vi mister noen av de mest engasjerte ungdommene og de unge voksne på veien hvis vi ikke også her slipper løs mangfoldet. Blant de unge står «gjengmekanismene» høyt. I den perioden av livet ønsker man sjelden å stå alene. Unge finner gjerne tilhørighet i grupper, foreninger og gjenger nettopp ut fra engasjement eller interesse, sier Knut Tveitereid.
Sekterisme?
Den norske kirke er bred og inkluderende, og visjonen om å være en kirke for hele folket er ambisiøs og fantastisk! Men kanskje er vi i kirken litt for redd for de små og varme religiøse fellesskapene – for «sektmekanismene»? At unge mennesker organiserer seg innenfor kirken, og skaper egne trosfellesskap, anser jeg ikke som noe verre enn at det finnes fotballag. Fotball er noe alle kan spille, men ikke alle gjør det. Noen blir med, andre ikke. Så til spørsmålet om hva som skal til for at Den norske kirke kan være et sted for unge voksne, så tror jeg muligens dette kan være noe av svaret.
Et sted for engasjement.
– Ser vi unge mennesker som brenner for noe, syns jeg vi som kirke skal støtte dem, nokså uavhengig av hva de brenner for. Det finnes fortsatt mange unge idealister, og jeg har ofte tenkt; hva ville skjedd hvis man som kirke i større grad støttet deres initiativ, uten å styre det? Hva kan kirken gjøre for dem? Kan vi hjelpe på noe vis? Økonomi? Kontorplass? Oppfølging? Biskoppelig velsignelse? Rett og slett ta sjansen på å slippe løs engasjementet – og med det- mangfoldet.
I år er det 500 år siden starten på reformasjonen, med Martin Luther i spissen. Det skal markeres gjennom året, over hele landet. Knut Tveitereid trekker frem en historie om Martin Luther:
– Jeg ser for meg at da Martin Luther var ung, var han en av disse overengasjerte ungdommene. Han gikk i kloster, i et av de strengeste av dem alle, han ville tjene Gud med hele seg. Men han møtte selvsagt veggen. Det er da han finner den nådige Gud – og den modne tro. Og jeg ønsker å trekke en parallell; la ungdom få prøve seg, kanskje trenger de å ta en runde i sitt overambisiøse kloster, følge sitt eget engasjement. Det er mange av oss som har funnet en nådig Gud på den måten!
– Den norske kirke bør være et sted for engasjement! Og ta vare på mennesker med motor. De er gull!
Vil du lære mer om “Fresh expressions”? Den siste rapporten fra November 2016, kan du laste ned her.