Fastelavn og faste

Søndag 26. februar er Fastelavnsøndag. Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for "kvelden før fasten", og brukes om de tre dagene før fastetiden.

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars, eller i skuddår 2. februar til 7. mars.

Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller. Festen før fasten avlsuttes askeonsdag.

Tradisjonelt er fastelavn siste festdag før fastetiden.

Selv om fasten bygger på Bibelen, er det ikke så utbredt å faste i dag. En moderne utgave av fasten kan likevel dukke opp i enkelte miljøer der man i fasten for eksempel tar pause fra tv eller internett. For faste dreier seg ikke bare om å la være å spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud. Fastetiden er en tid for øvelse, – skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud.

Askeonsdag er onsdagen etter fastelavnssøndag. Navnet askeonsdag stammer fra uttrykket «i sekk og aske». Uttrykket kjenner vi fra flere steder i Bibelen, hvor sørgende folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres sorg. Fastetiden er en påminnelse om Jesus’ 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen.