Om trosopplæring i Den norske kirke

Opplæring i den kristne tro er sentralt for den døpte – og for kirken. Trosopplæring er derfor et av Den norske kirkes hovedsatsingsområder.

Det utvikles en systematisk trosopplæring for alle døpte mellom 0-18 år, som skal legge til rette for at barn og unge skal kunne fastholde sin dåp og utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av.

På samme måte som nyfødte må lære livet å kjenne, må de lære å kjenne den troen de er døpte til. Slik hører trosopplæring sammen med dåpen. Enheten av dåp og tro kan være en uuttømmelig ressurs til å tolke og møte livets gode og vanskelige tider. På den andre side vil nye livserfaringer åpne for ny innsikt i det mangfold som den kristne dåp rommer. Gjennom hverdagsritualer, høytidsfeiring og markering av viktige hendelser i livet, kan hjem og menighet stå sammen i å tolke livet i lys av dåpen, og dåpen i lys av livet.

Trosopplæring er en danningsprosess der oppdragelse, undervisning, tradisjonsformidling og kristen praksis spiller sammen. Opplæringen bærer preg av lokalt tilpasset totalformidling der kunnskap og opplevelser knyttes sammen i fellesskapslæring i menighet og hjem. 

Tilbud til alle døpte
Trosopplæringen skal rette seg mot bredden av de døpe i årskullene og være tilrettelagt for den enkelte, uavhengig av funksjonsevne, livssituasjon, kjønn og etnisk bakgrunn. I områder med samisk befolkning vil samisk kultur, språk og identitet prege innholdet i trosopplæringen.

Kirkens trosopplæring vektlegger at kristne med ulik kulturell tilhørighet kan ta del i menighetens tilbud.

Stortinget om trosopplæring
Reform av kirkens trosopplæring ble vedtatt av Stortinget 27. mai 2003. Stortinget ønsker at trosopplæringen i Den norske kirke, på samme måte som den opplæringen som finner sted i andre tros- og livssynsamfunn, skal stimulere til bygging av egen identitet og forståelse av egen kultur og tradisjoner i et samfunn der innslaget av ulike tros- og livssynssamfunn blir stadig rikere. Ved å fostre barn og ungdom som er trygge i sin religiøse identitet, er det grobunn for respekt og toleranse i møte med dem som har en annen tro eller et annet livssyn, heter det i stortingsvedtaket.

Trosopplæringsreformen i Den norske kirken ble innledet med en femåring forsøks- og prosjektfase. I perioden 2004-2008 ble det gjort forsøk lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette forsøksarbeidet har gitt et brett erfaringsgrunnlag for å realisere en fornyet og utvidet trosopplæring.

Nærhet mellom folk og kirke
Den nærheten mellom folk og kirke som har preget vårt land gjennom tusen år, er fremdeles sterkt til stede. Den norske kirke favner det store flertall av befolkningen. Av befolkningen er ca. 73 prosent medlemmer av Den norske kirke, og nærmere 60 prosent av alle nyfødte blir døpt.

Plan for trosopplæring
"Gud gir – vi deler" Plan for trosopplæring ble vedtatt på Kirkemøtet i 2009. Planen erstatter Plan for dåpsopplæring (1991) og Plan for konfirmasjonstida (1998). Planen er en kombinasjon av en rammeplan og et ressursdokument som skal stimulere arbeidet med å utvikle og gjennomføre lokale planer for trosopplæring.

Lokal variasjoner 
Det vil være lokale variasjoner i tilbudet om trosopplæring, avhengig av menighetens tradisjoner og hvor langt menigheten er kommet i å utvikle tilbudet.

Skolen 
Skolen er ikke en arena for trosopplæringen. Trossamfunnene har sammen med familien ansvar for trosopplæring for sine medlemmer. Fortsatt er det naturlig med et samarbeid mellom skolen og kirke, med utgangspunkt i skolens læreplaner.

Størst av alt er kjærligheten 
Størst av alt er tittelen på kirkens trosopplæringsreform. 
"Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten." 1. Kor. 13,13.Kjærligheten er det sentrale verdibegrep som beskriver både hvordan Gud er og hvordan vi utfordres til å møte hverandre. For kirken skal denne grensesprengende kjærlighet være dens grunnleggende verdi. Størst av alt er barnet
En gang disiplene kranglet om å være størst tok Jesus et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem: ”Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot han som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.” Luk. 9,48.Kirkens arbeid skal kjennetegnes av dette synet på barnet og den unge.


DOKUMENTER: