Gudstjenestens historie

Det det er litt over 100 000 søndager (2000 år) siden den første pinsedagen. Alle disse søndagene har kristne samlet seg til gudstjeneste.

Kirken har samlet mennesker til gudstjeneste i over to tusen år. Foto: Joakim Birkeland / Den norske kirke

De første gudstjenestene

I Det nye testamente står det mange steder om at de kristne samlet seg.

År 100: Grunntrekkene av gudstjenesten dannes

Vi vet ikke så mye om detaljene rundt det, men allerede drøyt hundre år senere forteller kirkefaderen Justin Martyr følgende:

”På den dag som kalles solens dag, samles alle, enten de bor i byene eller på landsbygda. Man leser fra apostlenes erindringer eller profetenes skrifter så langt tiden tillater. Når den som leser, har sluttet opplesningen, sier forstanderen et formaningens ord der han oppfordrer oss til å etterleve de gode ting vi har hørt. Deretter reiser vi oss alle og lar bønner stige opp. Når vi har avsluttet bønnene (…) bæres det frem brød, vin og vann, og forstanderen fremsier etter sin nådegave bønn og takksigelse. Og til dette sier menigheten jublende ”Amen!”
Deretter skjer utdelingen til hver enkelt, og vi nyter det slik det har blitt holdt takkebønn over. Til dem som er fraværende, sendes brød og vin med diakonene. De som har overflod, og som er villige til det, de gir av sitt…”

Her ser vi grunntrekkene av det som fortsatt er kjernen i gudstjenesten.

300-tallet

På 300-tallet ble Romerriket kristnet, og gudstjenestene fikk et mer offisielt preg, med større kirkebygg, prosesjoner og sangkor. Mange trekk i vår tids gudstjeneste stammer fra denne tiden. Gudstjenestespråket var latin, som var fellesspråket for hele Romerriket.

Dette holdt seg helt til reformasjonen, og derfor står fortsatt flere av overskriftene på gudstjenesteleddene på latin, slik som Gloria, (ære; lovsang) credo (trosbekjennelse) sanctus (hellig) og agnus dei (Guds lam).

1500-tallet

Den lutherske reformasjonen på 1500-tallet fortsatte å feire den gudstjenesten folk var vant til, men prekenen ble mye viktigere, og de latinske messeleddene ble etter hvert byttet ut med salmer på folkespråket.

1800-tallet

Frem til på slutten av 1800-tallet besto den norske gudstjenesten i stor grad av faste salmer.

I vår tid har mange kirker, også den norske, fått liturgier som ligner stadig mer på hverandre, og er inspirert av forbilder fra oldkirken.

1977

Gudstjenesten er blitt redigert flere ganger. Forrige gang var i 1977.

2000-tallet

På begynnelsen av 2000-tallet vedtok Den norske en gudstjenestereform som resulterte i nye liturgier vedtatt på Kirkemøtet i 2011.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"