Domprost i Bergen, Gudmund Waaler, fikk Olavstipendet i 2024 for å skrive om kirkens rolle og bidrag i det psykososiale oppfølgingsarbeidet ved kriser, ulykker og katastrofer.
Rapporten som han har skrevet har som formål å beskrive Den norske kirkes unike bidrag i møte med berørte og drøfte hvilken effekt kirkens bidrag har på de rammede. Waaler kommer også med konkrete råd og anbefalinger til organiseringen av kirkens kriseinnsats.
– Den lille beredskapen legger grunnlaget for den store beredskapen, mener Waaler.
Han forklarer «den lille beredskapen» med for eksempel når prester går med dødsbudskap i det daglige og utfører sorgarbeid i forbindelse med gravferder. Det bygger tillit til at presten kan få en rolle i oppfølgingen når krisen rammer.
– Tillit er avgjørende i kriser, og prestens nærvær med store og små samtaler er utrolig viktige.
Sørgegudstjenester og åpne kirker
I prosjektet har Waaler blant annet gått inn i sørgegudstjenesten og andre ritualer, som er en av kirkens responser i kriser. Han finner at sørgegudstjenestene kan være med på å hjelpe menneskene i situasjonen de står i.
– De liturgiske handlingene i en slik gudstjeneste er med på å lage trappetrinn mellom fasene i sorgarbeidet.
I rapporten beskrives også hvordan ordene i en slik gudstjeneste kan ha stor betydning.
– Det å våge å si de vanskelige ordene, på en ærlig og redelig måte. Og det å klare å trøste, og samtidig gi håp for morgendagen.
Han peker også på den åpne kirken, der berørte kan komme for å tenne lys, være sammen og kanskje snakke med en kirkeansatt. Mange kommer, fordi folk har behov for å gjøre noe i slike situasjoner, mener Waaler og legger til:
– Barmhjertighetstankegangen, som er en dyp kristen tanke, er en beveggrunn for mye av det vi gjør i slike sammenhenger.
Åtte prinsipper for kirkelig beredskap
Til slutt i rapporten peker Waaler på åtte prinsipper for kirkelig beredskap. Det handler om å videreutvikle det som fungerer godt i dag, men er også konkrete forslag til forbedringer.
– Kirken bør arrangere beredskapsøvelser, og invitere andre inn. Alle kommuner bør ha avtale med Den norske kirke om kriseberedskap. Kirken har bred erfaring og må inkludere andre tros- og livssynsamfunn i arbeidet.
Han mener også at fagfeltet internt i Den norske kirke må få bedre robusthet, slik at en bedre kan yte støtte til den norske befolkning i omfattende og langvarige kriser.
Fra presentasjonen av rapporten. Fra venstre: nestkommanderende i FTLK Nils Terje Lunde, biskop i Møre Ingeborg Midttømme, Gudmund Waaler og politioverbetjent Runar Skarnes.
– Ny og viktig kunnskap
Waaler presenterte rapporten og sine funn for Bispemøtet, mandag 10. februar.
Det var respons fra Politiet, Tros- og livssynskorpset i Forsvaret og Bispemøtet.
Politiet takket for mye ny og viktig kunnskap, som vil bidra til nye perspektiver og refleksjoner.
– Prester og diakoner evner å gå rett inn i situasjonen med dem som trenger det. Det er verdifullt at kirkelig ansatte ikke har for mange oppgaver, men har tid og ro til å ta samtaler, sa politioverbetjent i Oslo, Runar Skarnes.
Nils Terje Lunde responderte fra Forsvarets Tros- og livssynsfeltkorps, og understreket hvor viktig kirken er i totalberedskapsarbeidet.
Fra Bispemøtet kommenterte Møre-biskop Ingeborg Midttømme at samvirkeprinsippet legger til grunn at ulike aktører kjenner til hverandres roller og oppgaver.
– Jevnlige møtepunkt gjør at ulike faggrupper utvikler relasjoner og får tydelig rolleavklaring. Det gir trygghet når krisen oppstår. Jeg håper dette bidraget, sammen med heftet om Kirkens beredskapssystem, kan få oss som kirke til å ta den plassen folket trenger at vi tar.