Høyres programkomite ønsker å endre finansiering av tros- og livssynsamfunn, og statsråd Kjersti Toppe har meldt at et ekspertutvalg skal utrede ny finansiering.
Leder i Kirkerådet Harald Hegstad deltar gjerne i debatten om hvordan staten kan legge til rette for utøvelse av tro og religion.
– Tros- og livssynssamfunnene skaper samhold og gir tilhørighet. Jeg mener det er et gode at staten bruker 6,3 milliarder kroner på dette. Åtte av ti nordmenn er medlem i et trossamfunn, så disse midlene kommer svært mange til gode. I tillegg bidrar de mange med sosialt arbeid som når flere enn medlemmene.
Ønsker debatten velkommen
Hegstad ønsker debatten om finansieringsordning velkommen, men påpeker at debatten må bygges på fakta.
– Både i VG og Vårt land forteller Høyre-politikere at tilskudd til trossamfunn utenfor Den norske kirke har økt fra 150 millioner kroner i 2010 til 1,1 milliard kroner i 2024. Disse tallene tar ikke hensyn til lovendringer som har gjort at staten har overtatt kommunenes kostnader.
I 2021 trådte den nye trossamfunnsloven i kraft. Med det overtok staten kommunene sitt ansvar for tilskudd til tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke. Tidligere fikk alle trossamfunn både støtte fra staten og kommunene.
Regnskapet viser at staten brukte 401 millioner kroner i 2020, og kommunene brukte 445 millioner kroner. Totalt 846 millioner kroner. I 2021 er disse trossamfunnene fullfinansiert av staten, med 853 millioner kroner i 2021.
– Statens tilskudd ble doblet fra et år til et annet på grunn av nytt lovverk, men den totale summen til andre trossamfunn økte med bare syv millioner, sier Hegstad.
Stortingets ansvar
Dagens finansieringsordning gir økt støtte til trossamfunn utenfor Den norske kirke når medlemstallet i kirken går ned.
Hegstad er enig med politikerne som mener at det er sider ved dagens finansieringsordning som ikke er bærekraftig, men understreker at det er Stortinget sitt ansvar for å finne ny ordning:
– Det er Stortinget og politikerne sitt ansvar å finne en rettferdig, bærekraftig og forutsigbar måte å finansiere Den norske kirke og andre trossamfunn på. Den må likebehandle det som er likt mellom trossamfunn.
Får mye for pengene
– Enhver ansvarlig politiker må til enhver tid ha et aktivt forhold til hvordan fellesskapets midler brukes, mener Hegstad og legger til:
– Men jeg mener at samfunnet får svært mye igjen for pengene som bevilges til Den norske kirke!
Når krisen rammer et lokalsamfunn, er det kirken som åpner dørene. Kirkerommets arkitektur, kunst og stemning rommer sorgen på annen måte enn andre rom. Orgelmusikk, lystenning og vissheten om at en prest er tilgjengelig for en prat gir trøst.
På livets festdager som dåp, bryllup og konfirmasjon er kirken et naturlig samlingssted for å feire. Gjennom hverdagene skjer det mye spennende i kirkene: Babysang, strikketreff, ungdomskvelder og kirkekonserter.
– Dette er lavterskelaktiviteter som er billig eller helt gratis. Det kommer hele lokalsamfunnet til gode, uavhengig av tro, økonomi og medlemskap, sier Hegstad.
Glad for utvalg som skal utrede
Kirkerådslederen mener at det er viktig å ikke for raskt binde seg til konkrete løsninger som ikke er utredet.
Derfor er han glad for at statsråd Kjersti Toppe har varslet at et utvalg skal gå gjennom og komme med forslag til ny ordning.
Hegstad mener det er viktig at politikerne legger opp til en bred prosess, i samarbeid med tros- og livssynssamfunnene, som kan samle bred oppslutning både i sektoren og på Stortinget.
– På den måten kan vi unngå omkamper om noen år, sier kirkerådslederen.