Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Nei til åpne grenser – ja til raushet overfor fremmede

– Ingen i Den norske kirkes ledelse har gått inn for åpne grenser. Det kirken har bedt om er en anstendig asyl- og flyktningpolitikk. I det ligger det også en forventning til norske myndigheter om å ta til motmæle mot politiske røster som spiller på fremmedfrykt og egoisme og som vil å holde fremmede utenfor våre landegrenser, skriver Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd.

Det politiske toppmøtet i EU 27. og 28. juni drøftet mottakssentre utenfor EUs grenser som et tiltak for å begrense belastningen på EU-landene. Vi mener det er det grunn til å følge nøye med på politikernes argumentasjon i denne debatten.

Vil vår humane og rause flykning- og asylpolitikk svekkes eller styrkes ved slike tiltak?

Vi vet at hele asylinstituttet er under press over hele Europa. Innvandringsmotstandere vinner terreng i nasjonale valg Europa rundt.

Det er ikke kirkens oppgave å skissere konkrete politiske løsninger, men vi har et kall til å holde fram menneskeverd og likeverd. Vi kan ikke forvente at etterkrigstidens største flyktningekatastrofe ikke skal berøre våre liv også i Norge. Vi kan ikke kjøpe oss fri fra å slippe medmennesker i dyp nød inn i våre hverdagsliv.

Det er grunn til å spørre hvilken moral vi bygger på dersom det nå søkes politiske løsninger som gjør at vi slipper å møte flyktningene ansikt til ansikt her hjemme. 

Preses i Den norske kirke, biskop Helga Haugland Byfuglien sa i et intervju med Vårt Land 27. juni at det vil være umoralsk dersom mottakssentre i Nord-Afrika opprettes for «å kjøpe disse menneskene bort fra våre land og våre liv». 

Hennes uttalelse har vakt kritikk. Byfuglien er til og med blitt tolket som om kirken mener det er mer moralsk forsvarlig å bringe flyktninger til Europa enn å hjelpe dem i deres hjemland. Det er en villedende retorisk motsetning, og det ene er ikke mindre moralsk forsvarlig enn det andre.

Selvsagt skal Norge og EU-landene gi økonomisk støtte til tiltak i nærområdene. For flyktninger og asylsøkere kan det være den beste løsningen å få trygg og forsvarlig beskyttelse i deres nærområder. Ingen ønsker å måtte flykte lange avstander hjemmefra eller legge ut på en farefull ferd over Middelhavet. Økonomiske migranter, som ikke har krav på beskyttelse, bør avvises før de legger ut på reise, og menneskesmugling og korrupsjon må selvsagt bekjempes. 

Men det er ikke tilstrekkelig å gi økonomisk støtte til nærområdene. Landene i Midtøsten og Nord-Afrika har allerede tatt på seg et enormt ansvar og store omkostninger. Hellas og Italia har tatt sin del av belastningen. Asylsøkere og andre migranter kommer fortsatt til å komme til Norge og be om opphold her i landet, selv om det opprettes mottakssentre i asylsøkernes hjemland, og Norge har et moralsk og politisk ansvar for å også tilby beskyttelse til mennesker i nød i vårt land. Norge er et av de mest velstående og velfungerende land i Europa, og vi har kapasitet til å ta imot flere asylsøker og flyktninger.

Kirken ber regjeringen øke støtten til nærområdene og bidra til en forsvarlig og samordnet europeisk asyl- og flyktningpolitikk. Samtidig ber vi om at Norge gir opphold til flere mennesker med behov for beskyttelse. Vi har råd til begge deler.

Berit Hagen Agøy,
generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke