Folkekirken utfordres

Konfirmasjon og gravferd har stabilt høye tall, men dåpstallene går nedover. Til tross for noen forskjeller mellom bispedømmene, peker mange kurver nedover i Den norske kirke på landsbasis.

Dette kommer frem i Den norske kirkes årsrapport for 2018, som bygger på rapportene fra samtlige 11 bispedømmeråd, Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd.

I løpet av 2018 kom 26 711 barn til babysang, 5 325 000 deltok på gudstjeneste, 7 050 giftet seg og 35 233 ble konfirmert. Kirken har 7 500 dyktige og engasjerte medarbeidere med ulik faglig bakgrunn. I tillegg er 100 000 frivillige med på å skape fellesskap for alle som ønsker å være med.

82 prosent av døpte 15-åringer konfirmerte seg og 87 prosent av alle døde ble begravet i kirken. Men med nedgangen i antall døpte og endringer i befolkningssammensetningen viser også disse tallene en svak nedgang år for år. Dette er den samme situasjonen som de fleste historiske kirkene i Europa står overfor, med utfordringer knyttet til sekularisering, migrasjon og religiøs-kulturell pluralisme.

- Som svært mange andre kirker i Europa, arbeider vi med å finne nye uttrykk for kirkens budskap i en ny tid. Vi utfordres til å tenke nytt om det å være folkekirke. Hvilke former for fellesskap møter folks behov, hvilke møteplasser skapes og hvordan kommuniserer vi som kirke i dagens samfunn, spør leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, og fortsetter:

- Vi utfordres til å prioritere ressursbruk. Vi har et godt utgangspunkt; 71 prosent av befolkningen er medlemmer, om lag to milliarder i årlige bevilgninger fra staten, cirka fire milliarder fra kommunene og et stort og organisert nettverk av folkevalgte, ansatte, frivillige og kirker over hele landet. Vi har altså store muligheter.

- Styringssamtalene og årsrapportene viser at det skjer mye godt arbeid landet over. Samtidig er det behov for å videreutvikle arbeids- og møteformer, med utgangspunkt i en kirke som selv styrer mål, strategier og ressurser i større grad enn tidligere, sier direktør i Kirkerådets sekretariat, Ingrid Vad Nilsen.

På bakgrunn av dette, var «Kirke 2030» tema i styringssamtalene i år: Hva skal karakterisere Den norske kirke om ti år og hvilke virkemidler finnes? Gjennom lignende samtaletema vil menigheter, råd og kirkemøtet bli invitert til å bidra til å utarbeide ny strategi og målsetting på Kirkemøtet i 2021 for de fire neste årene.

- Årets samtaler mellom bispedømmeråd og Kirkerådet har vist at samtidig som alle bispedømmer har mange av de samme utfordringene, er det likevel store forskjeller. I Sør-Hålogaland er det en stabilt høy oppslutning om folkekirken. I Stavanger er det mange menigheter med høyt aktivitetsnivå og mange impulser utenfra. Samtidig oppleves press fra andre kirker og menigheter som virker mer attraktive, ikke minst for familier. I Oslo er medlemsandelen nede i 52 prosent. Kirkens medlemmer fordeler seg svært ulikt i forskjellige deler av byen og en stadig større andel av befolkningen står uten tilknytning til et trossamfunn. Disse tre kontekstene gir ulike utfordringer med å være en relevant og åpen folkekirke for alle, avslutter Ingrid Vad Nilsen.

 

 

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"