Friskmelder det kirkelige demokratiet

Rapporten «Polarisering og kontinuitet» friskmelder det kirkelige demokratiet, slik det kom til uttrykk ved kirkevalget 2015.

– Sammenliknet med tidligere kirkevalg er det mye som går i riktig retning, hevder forsker Pål Ketil Botvar som har ledet KIFOs evaluering av fjorårets kirkevalg. Rapporten fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) legger vekt på at det både var mer debatt i forkant av valget, at det var mer direktevalg av kirkelige delegater til Kirkemøtet og at det var et reelt valg mellom flere lister i bispedømmene.

Det sterke fokuset på spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile skapte engasjement og fikk nye grupper til stemmeurnene. Den samlede valgdeltakelsen økte fra 13,5 (i 2011) til 16,7 prosent og en tredel av velgerne stemte for første gang ved et kirkelig valg.

– Demokrati handler i stor grad om konflikt og meningsbrytning. Dette kan være smertefullt, men det er nødvendig for at velgere og media skal fatte interesse for valget, sier Botvar.

KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning har evaluert kirkevalget 2015 på oppdrag fra Kirkerådet. Svein Arne Lindø som er Kirkerådets leder, gleder seg over rekordoppslutningen og er særlig glad for at flere unge stemte ved kirkevalget 2015 enn ved tidligere kirkevalg.  

–  Kirkevalget i fjor skapte mye offentlig oppmerksomhet, noe som førte til at velgerne følte seg bedre informert enn ved tidligere valg. KIFOs velgerundersøkelse avslører likevel av flere enn ved tidligere kirkevalg (57 prosent) svarer «Jeg visste ikke nok om kandidatene» når de blir spurt om hvorfor de ikke stemte ved kirkevalget 2015. Her har vi et stort forbedringspotensial. Valgreglene kan forbedres. En del punkter ved gjennomføringen av bispedømmerådsvalgene fikk kritikk, - en kritikk som er godt belyst i evalueringsrapporten. Det gjelder blant annet kombinasjon av personvalg og listevalg og at det var ulike frister for innmelding av lister, sier Svein Arne Lindø.

– Selv om noen av valgreglene fortsatt kan diskuteres går det alt i alt i riktig retning for det kirkelige demokratiet, mener forsker Pål Ketil Botvar.

Ved bispedømmerådsvalget i 2015 ble det stilt to lister i ni av elleve bispedømmer. Dette bidro til at valget ble mer reelt. Hele 85 prosent av de leke kandidatene til bispedømmerådene ble valgt direkte. Dette er en klart høyere andel enn ved valgene i 2009 og 2011. Holder vi biskopene utenfor er det bare 33,7 prosent av de nyvalgte kirkemøtemedlemmene (35 av 104 personer) som hadde plass i Kirkemøtet i forrige periode.

Den samlede valgdeltakelsen økte fra 13,5 prosent i 2011 til 16,7 i 2015. Spesielt finner vi en markant økning i oppslutningen om bispedømmevalget. Blant nye velgerne peker kvinner, yngre og storbyboere seg i særlig grad ut.