– Det er uten unntak at en tar av seg på beina, trer inn i katedralen, og så «ah», sukker Hege Elisabeth Fagermoen demonstrerende.
Hun er styreleder i Håpets katedral, og hun forsøker å sette ord på følelsen en får når en går inn i symbolbygget katedralen har blitt.
Håpets katedral er bygget i, og ligger i Fredrikstad. Du har kanskje sett bygningen med det fargerike taket som nærmest stiger opp fra havet. Katedralen er bygget på en pram, og er reist etter stavkirkeprisnippet. Treverket er hentet med hest og slede, og taket er av resirkulert plast.
Det hele startet med kulturrådgiver i Borg bispedømme, Solveig Egeland, og hennes fortvilelse over all plastsøppelet som driver i land i fjæra.
– Håpet og havet tilhører oss alle
– Hun så for seg en katedral som hadde takplater av plast. Altså at vi kunne gjøre om plastsøppelet til noe vakkert og håpefullt, beskriver Fagermoen.
«Havet og håpet tilhører oss alle», var tanken, og dermed satte arbeidet i gang. Barn og voksne, i alle aldre og på tvers av livssyn, møttes langs Hvalerkysten for å samle plast.
Barnehager, skoleklasser, kvinnegrupper, frivillige og særlig de som ofte havner litt utenfor fellesskapet, bidro i arbeidet med å reise katedralen.
– En gruppe mannlige flyktninger over femti år, som ikke har rett på språkopplæring, fikk være med å bygge pram. Da måtte de snakke norsk, og fikk dermed litt språkopplæring samtidig, forteller Fagermoen entusiastisk.
– Katedralen bærer med seg en historie om at når mennesker arbeider sammen, så kan vi snu vondt til godt. Da kan vi snu håpløshet til håp.
– Vi skal være lys og salt i verden
I Håpets katedral bes det søndagsbønn, som ledes av Den norske kirke. Det arrangeres også fellesbønn, hvor mennesker med ulike religioner er velkomne til å be sine egne bønner.
Katedralen benyttes også som konsertlokale, og utenfor yrer det av liv i «håpshagen». En hage der det blant annet dyrkes grønnsaker, og der bier har fått sine egne små katedraler.
– For meg klinger dette veldig i tråd med Jesu budskap om at vi skal være lys og salt i verden. Foruten saltet råtner maten. Det handler jo nettopp om å skape håp, skape liv og skape noe som er friskt, sier Fagermoen.
– Jeg synes det er utrolig fint at Den norske kirke kan være med på å legge til rette for et slikt samarbeidsprosjekt. Det som ligger i ordet hellig, er at ting blir helt. Det er det katedralen representerer, sier hun avsluttende.
– Det at noe som springer ut av et menneskes fortvilelse kan snus til noe godt.