I november inviterte Den norske kirke sammen med Arkitektur- og designhøgskolen til nordisk konferanse om utvidet og ny bruk av kirkebygg. Konferansen Bor ikke Gud her lenger? hadde innledere og gjester fra hele Norden, i tillegg til Tyskland og England. Deltakere på konferansen var kirkeledere, arkitekter og fagfolk fra kulturminneforvaltning, museumssektoren og akademia.
På konferansen ble det reist aktuelle spørsmål om kirkebyggenes framtid i ei tid hvor flere kirker får utvidet og annerledes bruk, en utvikling som har kommet et godt stykke lenger i Mellom-Europa enn her i nord.
Kirke i endring
Oddbjørn Sørmoen er seniorrådgiver i Kirkerådets seksjon for gudstjenesteliv og kultur, med kirkelig kulturarv som spesialfelt.
– Kirker er karakteristiske i sin utforming, og over store deler verden preger kirketårn og spir landskapet. Bygningene skiller seg ut, og noen har stått i tusen år. Vi ser hvor stor betydning kirkebygget har for folk, hvilken katastrofe det er når en kirke brenner ned eller ødelegges. Men forholdet til kirkebyggene er i rask endring. Forholdet til den lokale kirken svekkes, blant annet fordi vi flytter mer på oss. I tillegg endres balansen mellom fritid og jobb, religionsmangfoldet øker og behovet for å praktisere kristen tro ser ut til å bli mindre, sier Sørmoen.
Endringer som involverer mange
Så hva gjør vi med dette? Hvordan balansere de ulike behovene og bevare kirkebyggene som har ulik verdi som historiske bygg, arkitektoniske perler, folkekjære kulturbygg og samlingssted for tro?
–Dette krever nytenkning fra kirkens side, men også fra antikvarisk hold. Et bygg som ikke er i bruk, vil forfalle og tape mange av sine verdier. En kirke er i seg selv en ressurs som må utnyttes, både av menigheten og andre på stedet der den ligger. Men hva er handlingsrommet? Det er behov for en større tverrfaglig samtale om dette. I de fleste tilfeller krever også de gode løsningene kreative og erfarne arkitekter, som kan omforme krav og behov til gjennomførbare og respektable løsninger, fortsetter Sørmoen.
Kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen er opptatt av bevaring av kirkebyggene, og fornying der det trengs. Hun deltok på konferansen i november.
– Dette angår både folk på stedet og i hele kirken. Vi trenger en tverrfaglig samtale med god balanse mellom vern og utvikling. Denne samtalen begynte nå på konferansen mellom forvaltere og arkitekter. Dette vil også få konsekvenser for hva det er å være kirke. Samtalen må utvides, og både teologi og kirkelig regelverk er en del av dette. Det handler ikke bare om kulturminneforvaltning, men også om Den norske kirkes egen forvaltning og tenkning rundt dette.
Milliarder til bevaring av kirkebygg
Tidligere i år opprettet regjeringen et kirkebevaringsprogram på ti milliarder kroner. Midlene skal sørge for at kirkens viktige samfunnsoppdrag ivaretas, og bidra til at helt nødvendig vedlikehold av mange verdifulle gamle kirker blir utført.
– Vi har ingen tid å miste i dette arbeidet. Kirkene er viktige både som aktive folkekirker og samlingsplasser, i tillegg til at de er verdifulle kulturminner. Disse midlene hjelper oss å bevare en levende folkekirke over hele landet,
– Samfunnsutviklingen går raskt og behov endres, derfor er det viktig å tenke på bruk av kirkene også etter at de er istandsatt, fortsetter direktører i Kirkerådet.
Samtalen er startet
– Det er kort tid siden konferansen, men samtalen er nå godt i gang. Vi er inne i en refleksjonsfase. Konferansen vakte interesse innen mange forskjellige faggrupper, både forvaltere, teologer, jurister og arkitekter. Nå gjelder det å bringe videre det som kan være relevant for oss her i Norge. Vi ønsker også å opprettholde dialogen om denne tematikken med kirkene i våre nordiske naboland. Konferansen viste at vi står i de samme utfordringene og har mye å lære av hverandre, avslutter Oddbjørn Sørmoen, seniorrådgiver i Kirkerådet.