God jul! I år som alle andre år, kan du få med deg julens budskap der du er, med NRK sine sendinger fra kirken i julen. Se oversikt over NRKs programmer her.
Herborg Finnset, biskop i Nidaros bispedømme, holdt preken på julegudstjenesten i Nidarosdomen på første juledag. Prekenteksten var fra Johannesevangeliet kapittel 1, vers 1-14.
Du kan se gudstjenesten i NRK TV eller høre den på NRK Radio.
Les hele prekenen her (må sjekkes mot fremføring):
GLEDELIG JUL – LAHKOE JÅVLH !
Gledelig jul til alle, - uansett hvordan det er der du er, og hvordan du har det: om det er ro og glede, eller om det er uro, ensomhet eller sorg: Kristus, fredsfyrsten, er født for oss alle – til håp, fred og glede!
Juledag: Vi er midt i fortellingene som er så viktige for oss, og som rommer så mange lag av opplevelse, tradisjon og liv. Å reise seg og synge «Deilig er jorden» sammen , slik vi gjør i denne tida kan skape grøt på stemmen og blankere øyne. Følelsene sitter løsere i jula enn ellers: det er bra at vi blir rørt og berørt fordi vi er i kontakt med det som er sant og viktig for oss. Ta vare på følelsen av å gjøre noe viktig sammen: vi trenger den!
«Hvor lang tid tar det ? Hvor mye er klokka ?» spør vi ofte – og innretter oss etter det. Vi deler inn og deler opp tida vår i mindre deler, for å holde orden på den. Noen har altfor mye tid, for andre er den en mangelvare: De små rutene av tid vi har til å utføre en oppgave, blir målt og vurdert. Sekunder – ja hundredelssekunder kan avgjøre: Noen ganger må det målfoto til for å være sikker på hvem som kom først.
I dag møter vi en annen måte å forstå tida på: evangeliet kommer til oss ut av evigheten: Som den lave sola som skinner gjennom vinterskyene kommer fortellingen til oss langveis fra. Fra skapelsens morgen: ja, før det: før lyset blei samla.
I fortellinga om Gud og menneskene brytes vår vanlige forståelse av tid:
Om menneskelig tid er hendelser som perler på en snor, eller som en linjal som blir lengre og lengre etter som årene går, er Guds tid noe annet. Guds tid kan komme inn i vår menneskelige måte å tenke tid på, den er på en måte flytende: Når den menneskelige tid skaper større og større avstand etter som årene går, er Guds tid annerledes: den kommer inn i vår tid og i våre liv- og kommer helt nær. Julas evangelium, fortellingene fra Jesus sitt liv og alt annet vi kan lese i Bibelen skaper tro og håp hos oss, selv om vi lever så mange hundreår etter: Som en kile av lys og håp åpner Guds dør seg inn i det som er våre liv, - slik vi har det. Tid og evighet føyer seg sammen i noe nytt: Guds tid griper inn i menneskenes tid. Evangeliet, den visjonære fortellinga om Gud og tiden, om mennesket og evigheten, og om Guds gode vilje med oss, skaper en gjenklang i oss, skaper tro i hjertene.
«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Disse svimlende ordene henter sin klangbunn fra skapelsesfortellinga. Og Ordspråkene plukker opp tråden: «Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til». I disse mektige ordene kan vi ane storheten av hva vi er midt i. Det går en linje fra tidens begynnelse til oss mennesker i dag, den er lagd av skapelse, frelse, tro, evighet. Våre små liv er med: også våre navn skrives med gullskrift i historiens store bok: Barn av Jorden er vi, men også barn av Håpet: Guds barn. Vi er barn av Tiden - og av Evigheten. Det er den samme hellige Ånd som svevde over vannet, som skaper gjenklangen i hver enkelt av oss, slik at troen kan finne sitt voksested i oss og bli hos oss: I enhver dåp svever Ånden fremdeles over vannet, den skaper troen hos oss i alle hellige små øyeblikk, i møter mellom Gud og menneskene.
Det er noe helt enestående og mirakuløst som skjedde julenatt. Vi feirer mysteriet, Den hellige natten, en av kirkens viktigste hendelser: Det er et avgjørende øyeblikk. Gud blir menneske. Gud blir selv født inn i verden og inn i menneskenes tid – som et sårbart lite menneske. Denne natten har vi fornemmet storheten i det å være menneske. Vi settes inn i en kosmisk sammenheng, et drama i stor skala. Verden er ikke den samme lenger, - når Gud velger å vie sin framtid til vår.
Sann Gud og sant menneske. Like umulig som å holde olje og vann sammen. Men slik er det. Sant menneske – sann Gud. Gud valgte det. Det er menneske Gud blir. Denne natten har Gud og mennesket sett på hverandre, i det nyfødte barnet. Verden er ikke den samme lenger.
Ordet ble menneske. Gud ble menneske. Det er uhørt, og usannsynlig. Lyset, livet, makten, kjærligheten, helligheten: Alt som er Guds, og som hører Gud til, kaller Gud til jordisk eksistens og liv når Gud blir menneske. Det er julas gave , den usannsynlige gaven. Gud som et menneske blant oss, hvem fatter det under !
At Gud blei menneske for vår skyld, det vi kaller inkarnasjonen, er Guds betingelsesløse kjærlighetshandling til sin verden: Jesus blir alt det vi er - for vår skyld. Skapelsen og frelsen kobles sammen – det ene kan ikke løses fra det andre. En umulighet. Et tankekors. Et mirakel. Det er bare en måte å møte det på: med takk – og lovsang.
Julas kjerne er ikke en følelse, men en hendelse som forandret noe: Håpet finnes! Gud kom til verden , som en av de minste. Han var et helt vanlig og likevel uvanlig barn: med uvanlig seng og helt uvanlige barsels-besøk. Som den fattige blant fattige kom han. Gud kom – i kjærlighet – med fred, til vår sårede verden. Men med et oppdrag som ingen andre. Ordet – Gud - lot seg binde, veve inn i et kroppslig menneske. Ordet ble kjøtt.
I enhver fødsel ser vi skaperverkets hellighet. Hver gang blir vi påmint om den guddommelige handlinga som skapelse alltid er. Guds skapende Ånd finner sin resonnans, sin klangbunn hos oss - i oss.
I dag feirer vi Fredsfyrstens, Frelserens fødsel. Fred på jorden - trass i all ufred. Kan vi si det? Er det håp for Guds gode jord? Mange spør- med uro: Er det håp for oss? Kjære venn: Det er alltid håp! For lyset skinner i mørket – og mørket har IKKE overvunnet det. Når det som skjer i verden, gjør oss redde, må vi holde fast på at det er til verden, slik den er, at Guds evige Ord kom, og kommer til oss. Lyset stråler inn i vår urolige verden, så full av lidelse og sorg: Lyset skinner i mørket, og mørket har IKKE overvunnet det. Du og jeg kan være med og dele det lyset videre. Ingen bønn er for kort, ingen handling er for liten til å gjøre en forskjell for noen.
Fortellinga om barnet som gråt i natta handler om våre liv. Jesus sin fødsel var begynnelse på hans liv på jorda, hvor han gjorde godt, rørte ved de syke og urene og gjorde dem friske, var sammen med de utstøtte og tok oppgjør med uretten, skapte håp og tro. Det er fortellinger om kjærlighet og liv , som blir til tro i hjertene våre, som Gud er med og skaper hver dag.
Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss. Julas kjerne er ikke en følelse, men en hendelse som forandret noe. Håpet finnes. Takk og pris! Englenes lovsang er vår lovsang – i alle gudstjenester i hele verden og alle kirker. Himmelen er flytta hit - trass i alt som motsier det.
Ordet tok bolig blant oss – full av nåde og sannhet. Her er evangeliet åpenbart, det gode budskapet:Kristus, fredsfyrsten, er født for oss alle – til håp og glede, fred og forsoning.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd: vår Skaper, Frigjører og Livgiver. Amen