Klimatoppmøte foregår i Baku i Aserbajdsjan 11.-22. november 2024. Den viktigste saken i Baku er å bli enig om et nytt globalt mål for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Sist partene satte et mål for klimafinansiering var for 15 år siden, og behovet for støtte til tiltak har økt.
Den norske kirke er i år representert ved klimarådgiver i Kirkerådet, Birgitte Ås, som er til stede for å følge forhandlingene som observatør.
– Jeg forventer at vi får et ambisiøst, gave- og behovsbasert mål som kommer i tillegg til bistand, slik at vi kan sikre en rettferdig omstilling, forteller rådgiver Ås.
Egen trospaviljong blant 50 000 deltakere
I år er det rundt 50 000 deltakere på klimatoppmøtet. De fleste i sivilsamfunnet er organisert gjennom Climate Action Network (CAN), som er en nettverksorganisasjon bestående av over 1900 organisasjoner i over 130 land. Mellomkirkelig råd for Den norske kirke er med her. Kirken er også gjennom Kirkens Nødhjelp med i ACT Alliance som er en stor humanitær paraplyorganisasjon. Også Kirkenes verdensråd og Det lutherske verdensforbund er til stede.
COP29 har også en egen trospaviljong. Her representerer hele 97 organisasjoner 11 trosretninger. Trospaviljongen ble offisielt lansert på COP28 i Dubai, men har allerede vokst seg stor og viktig. Initiativet arrangerer mer enn 40 samlinger rundt hvordan tro og etiske perspektiver styrker klimaengasjement og -arbeid.
Kirkens rolle i klimaarbeidet
Det er viktig at kirkene i sør vet og forstår at de ikke står alene i klimakrisen som rammer dem særlig hardt, sier klimarådgiveren.
– Mange er redde for klimakrisa og bekymret for fremtiden. Vi har et ansvar for det å bringe håp til folk. Det gjør vi for eksempel ved å kjempe for klimaet, og delta i fellesskap hvor endringer skapes. Å ta vare på jorden er en viktig del av vårt oppdrag som kirke, og en viktig del av å være kirke. I tillegg ber sørlige kirker oss innstendig om å jobbe for klimarettferdig og at utslipp kuttes.
Som rådgiver på oppdrag for Den norske kirke, har Birgitte Ås mange treffpunkter med andre aktører i Baku.
– Jeg skal følge forhandlingene på klimafinansering, eller New Collective Quantified Goal (NCQG) on Climate Finance som det heter. Jeg har daglige koordineringsmøter med ACT Alliance og finansieringsgruppa i CAN. Her deler vi oppdateringer, notater og innsikt på lands posisjoner for å finne ut hvordan vi kan bidra til at vi får et ambisiøst, gave- og behovsbasert klimafinansieringsmål. Jeg har også daglige møter med det norske nettverket Forum for Utvikling og Miljø som jeg har akkreditering gjennom, reiser og bor sammen med. Det er en utrolig kunnskapsrik gjeng som jeg lærer av hele tiden, fortsetter Birgitte Ås.
Intenst og givende
Klimarådgiveren forteller om langsomme forhandlinger og frykt for at de ikke kommer i havn, i og med at ordentlige forhandlinger ikke var i gang halvveis uti møtet. Hun savner at Norge tar en mer aktiv rolle for å dra arbeidet framover. Uansett er det flott å være til stede.
– Det er givende, slitsomt og engasjerende, alt på en gang! Samholdet og fellesskapsfølelsen i sivilsamfunnet er til å ta og føle på. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men det varmer hjertet mitt at hele sivilsamfunnet samler seg og bygger hverandre opp, avslutter Birgitte Ås i Kirkerådet.