Marsjordre fra kirkerådslederen

Lederen i Kirkerådet kommer med en marsjordre til alle kirkelige medarbeidere: Gå derfor ut! Forkynn evangeliet! La orgelet lyde! Del dåp og nattverd! Fortell bibelfortellinger! Rett ryggen! La kirkens dører være åpne!

•    Les Kristin Gunleiksrud Raaums tale her

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum oppmuntret Kirkemøtets medlemmer i sin tale ved Kirkemøtets åpning 26. januar. Hun tok utgangspunkt i den nye rettstilstanden for Den norske kirke etter 1. januar. Nå er kirken selvstendig arbeidsgiver for alle tidligere statsansatte, og har overtatt nasjonale forvaltningsoppgaver som tidligere har ligget hos regjeringen.
 
- Vi skal ikke være mindre kirke i den nye rettstilstanden. Vi skal være mer. Vi skal ikke være en innadvendt kirke som har nok med seg selv og sin egen struktur. Vi skal være en kirke, midt i verden, midt i menneskers liv. Fordi Guds ansikt er vendt mot verden. Fordi vi alle er gitt den nåde å få lov til å ta imot, sa Gunleiksrud Raaum.
 
Hun tok opp kirkens ansvar for å gjøre verden til et bedre sted for de mest utsatte.
 
- Vi glemmer ikke at Jesus som lite barn ble båret som politisk flyktning til Egypt. Mange menigheter i vårt land viser solidaritet gjennom Kirkens Nødhjelp og misjonsorganisasjoner for å avhjelpe nøden. Menigheter mobiliserer for å vise gjestfrihet og bidra i lokalsamfunnenes arbeid for flyktninger og immigranter. Det gjør meg stolt! For det er avgjørende hvordan vi behandler dem som er kommet til Norge, hvordan de omtales og møtes.
Regjeringens strenge asylpolitikk, har nok ført til at langt færre kom til Norge i 2016. Men den har ikke ført til at færre har behov for eller rett til beskyttelse. Den såkalte flyktningkrisen er ikke på retur, sa Gunleiksrud Raaum.
 
På Kirkemøtet i Trondheim 25.-31. januar er vedtak av ny kjønnsnøytral vigselsliturgi en av hovedsakene. I den forbindelse fulgte Kristin Gunleiksrud Raaum opp et vedtak i Ungdommens Kirkemøte i oktober i fjor (Sak UKM 05/16 Om plan for kjønn og likestilling).
Her heter det at UKM «beklagar all den diskrimineringa og ekskluderinga som lhbtpersonar og andre skeive har vore utsette for frå Den norske kyrkja, og vil arbeide for at dette skal ta slutt. UKM vil oppmode Kyrkjemøtet – som det øvste organet i Den norske kyrkja, og leiaren for Kyrkjerådet – om også å gjere det same.»
 
Kristin Gunleiksrud Raaum tok utfordringen:
 
- Jeg vil ta kraftig avstand fra den behandling mange LHBT-ere (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) har opplevd. Jeg har sett smerten på nært hold. Jeg har sett liv gå i stykker. Jeg har sett tro gå i knas. Kirken bør ikke være sen til kritisk selverkjennelse og beklagelse. Dette handler ikke om å bekjenne andres synder, men en kritisk gjennomtenkning av holdninger og handlinger vi nå ser har rammet grupper og enkeltmennesker. Som Kirkerådets leder mener jeg det er betimelig at kirken innser og beklager de belastninger som LHBT personer har blitt påført.
 
Kirken har bidratt til å øke deres skam, når den kalte deres kjærlighet for synd. En helingsprosess krever at også dette sies. Den såredes fortvilelse, sorg og raseri må anerkjennes. Det er godt å være en luthersk kirke som igjen og igjen vil søke å fornye sin forståelse av Skriften og av livet, sa kirkerådslederen.
 
Hun utdypet sitt syn på vigselssaken på denne måten:
 
- Det er to teologisk begrunnede syn i kirken. Få saker har vært igjennom en grundigere prosess enn denne. Jeg vil gjerne rette en takk til bispemøtet som gjennom mange år har sørget for at det arbeides frem et solid læremessig grunnlag for det vedtaket Kirkemøtet nå skal fatte. I fjor vedtok Kirkemøtet med ¾-flertall at «uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.» Dette er et historisk viktig vedtak. Det skaper et rom for uenighet som tidligere ikke har vært der. Så vet vi at for noen vil vigselsvedtaket være vanskelig, fordi det går på tvers av deres dype overbevisning. Det skal tas på alvor, forstås og respekteres.
 
Deler av debatten har vært preget av en grunnleggende mangel på respekt for andre menneskers liv og tro. Det har svidd i sjela når jeg har lest en del uttalelser. Men hva er så respekt?
 
Respekt er å ha en redelig omtale av hverandres syn. Det er ikke god folkeskikk å gjengi andres syn slik at de frakjennes troen eller kjærlighetsevnen. Respekt er å forsøke å forstå at det andre står for er grunnleggende viktig for dem. Respekt er å lære seg hvor smertepunktene er.
 
Respekt er nettopp dette: å ta inn over seg andres liv og andres tro, anders begrunnelse og opplevelse. Når vi skal snakke om uenighet i kirken, er det viktig å hverken bagatellisere den eller å la seg lamme av den. Det å leve med uenighet i kirken, betyr ikke at noen av oss skal presses til taushet, eller at vi ikke skal stå opp for eget syn. Respekt medfører å våge en åpenhet om eget ståsted, sa kirkerådslederen.
 
•    Les Kristin Gunleiksrud Raaums tale her