– Det er ingen store og oppsiktsvekkende funn i denne forskningen, men den setter ord på og bekrefter mange av trendene og utviklingen vi har sett de siste årene. Flere innmeldinger og oppslutning om hverdagsarrangement kan tyde på at flere søker mot kirken.
Det sier Harald Hegstad som er leder i Kirkerådet, etter at KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) i dag publiserte boken Folkekirke i et livssynsåpent samfunn – Perspektiver på Den norske kirke 2019–2023.
Dette er første perspektivmelding om Den norske kirke. I tråd med samarbeidsavtalen mellom kirken og KIFO skal KIFO levere en slik melding hvert fjerde år.
Boken undersøker blant annet hvordan sekularisering, mangfold og individualisering påvirker religion og livssyn i Norge. Den gir også detaljerte beskrivelser av Den norske kirkes virksomhet og utvalgte satsningsområder, med spesielt søkelys på perioden 2019–2023.
– Den gir også mange interessante analyser som vi må sette oss inn i, og den peker både på utfordringer og muligheter, sier Hegstad.
De lange linjene
KIFO skal presentere funnene i forskningen på Kirkerådets møte i september. Hegstad poengterer at den ikke nødvendigvis vil føre til øyeblikkelige endringer.
– Denne forskningen er flerårig over lange linjer. Det vil ikke nødvendigvis få umiddelbare konsekvenser eller endringer i kirkens virksomhet, men kanskje vi må justere kursen på noen områder basert på innsikt fra denne forskningen.
Boken drøfter en rekke aktuelle temaer, slik som arbeidsmiljø i kirken, barnedåp, religion og livssyn i storbyen og i Norden, religionsteologi og julefeiring under korona.
Sekularisering og synkende religiøsitet i samfunnet nyanseres av forskerne i boken: «Selv om færre sier at de tror på Gud og stadig flere velger ikke å være medlem av noe trossamfunn, øker livssynsmangfoldet i befolkningene og medlemstallene øker i flere minoritetstrossamfunn».
Mangfoldig medlemsmasse
Boken ser også på Den norske kirkes mangfoldige medlemsmasse. De aller fleste ønsker fortsatt å være medlem nå og om fem år.
I femårsperioden som KIFO har undersøkt, har medlemstallet går ned, men samtidig er det flere som aktivt melder seg inn i kirken. Deltakere på gudstjeneste er på vei opp igjen etter pandemien, og andelen døpte av fødte har stabilisert seg rundt 50 prosent.
I boken presenteres mange muligheter fremover: «mangfold, sekularisering og individualisme kan utfordre organisert religiøsitet og tradisjonelle måter å være kirke på – men det kan også åpne opp nye handlingsrom».
Kirkerådslederen ser fram til å gå grundig inn i forskningen og videre oppfølging:
– Kirken betyr mye for mange, og det skjer fantastisk mye bra i landets kirker, både på hverdager og festdager. Samtidig må vi tørre stille spørsmål om hvordan vi best kan nå folk med det kristne budskape, og hva som skal til for at enda flere deltar på våre arrangement og velger dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd i kirken.
Trykk her for å lese den digitale utgaven av Folkekirke i et livssynsåpent samfunn. Den blir også trykket opp, og mulig å bestille i fysisk utgave.