Det skal være trygt å betro seg til ansatte i Den norske kirke og andre trossamfunn. Derfor ønsker Den norske kirke at dette skal være lovregulert.
I august sendte Barne- og familiedepartementet ut høring om regulering av taushetsplikt i tros- og livssynssamfunn.
Den norske kirkes høringssvar er tydelig på at det alltid skal være trygt å snakke med prester og andre sjelesørgere. Derfor bør taushetsplikten fortsatt være lovbestemt.
Høringssvaret kan oppsummeres i følgende punkter:
- Taushetsplikten er viktig for å sikre at enkeltpersoner kan betro seg uten frykt, og for å opprettholde tillit til prester og sjelesørgere.
- En fortsatt lovbestemt taushetsplikt gir trygghet for konfidenter (de som betror seg) og sikrer at opplysninger behandles fortrolig. At taushetsplikten er regulert i offentlig lovverk har en autoritativ kraft. Det bidrar til trygghet for de som skal betro seg.
- Den norske kirke støtter fortsatt lovbestemt taushetsplikt for betroelser gitt til prester og andre sjelesørgere, men er enig i at den bør reguleres i trossamfunnsloven i stedet for straffeloven.
- Taushetsplikten bør gjelde for alle ansatte i sjelesorgsituasjoner, ikke bare prester.
- Det vil være viktig å ha mulighet til å gjøre unntak fra taushetsplikten, for eksempel for å gi opplysninger til barnevernet.
Kirkerådet har sendt inn høringssvar fra Den norske kirke, som både bispedømmerådene og biskopene har gitt sin tilslutning til. Høringen ble behandlet på Kirkerådets møte 24. oktober.