Fykse Tveit leste fra delkapittel 8.6 som handlet om hvordan kirken i større grad ble en del av den statlige fornorskningspolitikken i nord. Se det i NRK TV her.
– Berggrav var den ivrigste fornorskingsbiskopen. Han ville ha full fornorsking av kvenene, og mente at det heller ikke burde være for mye samrøre mellom kvenene og samene. Formålet var å unngå kvensk påvirkning. Berggrav var særlig opptatt av kvenene som en sikkerhetspolitisk fare. Han inngikk et nært samarbeid med den militære etterretningen i Norge og knyttet etterretning og kirke tett sammen. Biskopen fikk en sentral rolle i innsamlingen av informasjon om kvenene i bispedømmet
– Det var likevel fortsatt spenninger internt i kirken. Enkelte prester tok til motmæle og hevdet at samene og kvenene burde få kristendomsundervisning og gudsordet på morsmålet
Kirkeliv, religiøsitet og åndelighet
Biskop i Oslo Kari Veiteberg deltok også i den 37 timer lange høytlesningen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Hun leste fra kapittel 18 om kirkeliv, religiøsitet og åndelighet. Se det i NRK TV her.
Fra kapittelet leste hun blant annet:
– For å forstå hvordan fornorskingspolitikken, fornorskingen og den generelle samfunnsutviklingen i Norge satte press på samers, kveners og skogfinners religiøsitet og tradisjonelle åndelige virkelighetsforståelser, er det viktig å se hvordan kirken påvirket av ideologien som lå til grunn for nasjonsbyggingen. Kirken har vært ledende i å opprettholde og videreføre religiøsitet som en del av norsk kultur også i samiske, kvenske og skogfinske miljøer.
– Selv om kirken lenge brukte minoritetsspråk, spesielt samisk, i sin forkynnelse, skulle kirken få samer, kvener og skogfinner innlemmet i det kristne fellesskapet og få dem til å ta avstand fra sine egne religiøse uttrykksformer, som var knyttet til deres måte å forstå verden, naturen og mennesket på. Kristningen kan dermed sies å ha ført til tap av en del av minoritetenes egne åndelige tradisjoner
Markerte rapporten i kirken
I likhet med mange kirker over hele landet, ble rapporten også markert i Sannhets- og forsoningskirken i Oslo, Trefoldighetskirken. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum holdt tale.
– Kirken har, som del av statsapparatet, tatt aktivt del i fornorskningspolitikken. Dette er opprørende. Og sant. Det hviler et stort ansvar på oss som samfunn, som kirke, og hver og en av oss. Vi må ta innover oss smerten og alvoret. Ta inn over oss at kirken har vært medskyldig i andre menneskers lidelse.
– Vi skal i dagene, ukene og månedene fremover lytte og lære av kommisjonens rapport. Vi må sette oss inn i forslag. Vi må diskutere hva VI skal gjøre. Dette angår oss alle. Fortellinger om urett må opp i lyset og inn i erkjennelsen. Mangelen på likevekt må identifiseres og snakkes om.
Slik jobber kirken med rapporten
13. juni skal et fagpanel møtes, og hele rapporten oppsummeres første gang. Dette skal peke retning for Den norske kirkes videre arbeid med å følge opp rapporten. Som følges opp i Kirkerådet. I tillegg blir oppfølgingen av rapporten et tema på fremtidige Kirkemøter.
Alle ansatte i kirken er oppfordret til å ta et elæringskurs om fornorskningspolitikken. Se det gjerne sammen med staben. Du finner kurset i ressrusbanken.no. Under menypunktet "bønn" finnes en bønn som kan brukes i gudstjenestene.