Den norske kirke har løpende kontakt med våre søsken i Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land. De lever under et stort press. Bare i mars flyktet 153 familier fra området rundt Betlehem, det er mange fra en religion som nå teller 5% av befolkningen.
Traumer
Kirken er viktig i seg selv i det landet den kristne troen oppsto. Men kirkene driver også et viktig diakonalt arbeid som skoler for muslimske og kristne barn. Disse skolene gir ungene et glimt av normalitet i en hverdag biskop Ibrahim Azar beskriver som å leve under konstant traumatisk stress:
– Traumer kan komme og så gå i et normalt liv. Men her får vi aldri fred. Når vi tror vi har nådd bunnen, blir det verre. Et liv er ikke verd noe lenger. Vi er blitt vant til at sivile dør. Men de er ikke et nummer. De er eldre, barn, kvinner og unge. Det er en historie bak hvert liv og det gjør meg veldig trist. Vi er redde hver dag. Det fortelles om ungdommer som ikke kan ikke gå ut av huset uten at foreldrene er livredde. En femtenåring har ikke ID, for eksempel og kan bli tatt og arrestert fordi den kan oppfattes som voksen uten legitimasjon, sier biskop Azar.
I Gamlebyen i Jerusalem opplever kristne å bli trakassert og angrepet av ekstreme jødiske settlere. Man frykter restriksjoner under påskefeiringen som gjør det vanskelig for kristne å gjennomføre den tradisjonelle påskefeiringen i Jerusalem.
Vår støtte er kjærkommen
– Vi føler med og ber for alle sivile som nå er redde og lider på Vestbredden og i Gaza. Vi ber om en rettferdig fred. Spesielt sender vi våre tanker til vår palestinske søsterkirke ELCJHL som skal ferie påske under stort press i de omgivelsene den første kristne påsken ble til i.
I Det hellige land har det vært feiret gudstjeneste på arabisk gjennom to tusen år. Nå er det en reell fare for at de siste rester av «de levende steinene» forsvinner. Det er alvorlig.
– Derfor er forbønn for kristne i Gaza, Vestbredden og Jerusalem så viktig, men også solidaritet med alle som lider og er redde. Kristne, muslimer og jøder er alle skapte i Guds bilde og med samme unike menneskeverd, sier Einar Tjelle, generalsekretær for Mellomkirkelig råd, som arbeider med internasjonale spørsmål i Den norske kirke.